Et flertall i det danske Folketinget er villige til å avskaffe deler av Danmarks omstridte overvåkning av innbyggernes tele- og internettbruk, ifølge Politiken.

Danmark innførte i 2007 et lovverk som gikk lenger enn EUs datalagringsdirektiv, blant annet ved å kreve lagring også av IP-sesjoner.

«Stort sett ubrukelig»
Fem år senere var lagringsregimet stemplet som en flopp. Selv om det i fjor ble registrert nærmere 900 milliarder opplysninger om danskenes tele- og internettbruk, måtte myndighetene erkjenne at dataene «stort sett var ubrukelige» til etterforskning.

Bare i tre konkrete tilfeller skal datafangsten ha spilt en avgjørende rolle i straffesaker, men det gjaldt bedrageri, ran og innbrudd i nettbank; Ikke terror-bekjempelse som lovverket var ment for.

– Det er helt tydelig ingen proporsjonalitet mellom lagringen og den etterforskningsmessige verdi som opplysningene har. Reglene står ganske enkelt ikke i stil med resultatet, sier justispolitisk talsmann Karsten Lauritzen i opposisjonspartiet Venstre.

Venstre satt i regjering da Danmark i sin tid vedtok lovverket. Lauritzen mener det nå er nødvendig å minske overvåkningen.

Samme syn deles av partiene Liberal Alliance, Radikale Venstre og Enhedslisten. Tungen på vektskålen blir dermed Socialistisk Folkeparti (SF). Pilen peker mot mindre overvåkning, skriver Politiken.

Også i SF er man villige til å diskutere datalagringen, men først er det ønskelig å avvente EUs egen revidering av direktivet, sier partiets Karina Lorentzen Dehnhardt.

Ifølge avisen skal Folketingets rettsutvalg diskutere saken i løpet av det neste halvannet år.

EUs datalagringsdirektiv (DLD) er for lengst vedtatt i Norge, men implementeringen i norsk lov er utsatt flere ganger. Senest i forrige uke ble det kjent at den nye regjeringen tidligst får innført datalagringen i juli 2015.