Googles forsøk på å revolusjonere måten smartmobiler bygges på tar i disse dager et skritt vekk fra tegnebordet i retning et faktisk produkt.

Det unike med «Project Ara» er at kundene skal sette sammen sin personlige smarttelefon, basert på blokker med ulike spesifikasjoner. Du skal selv kunne bytte ut komponenter og oppgradere etter behov.

Disse komponentene kan komme fra forskjellige produsenter, og tankegangen er en åpenhet ikke helt ulik Android-plattformen.

Men produsentene må først utvikle maskinvaren, og nå er Google i ferd med å gjøre referansesettet tilgjengelig.

Google har den siste tiden tatt i mot søknader fra produsenter, og de første utvalgte selskapene vil begynne å motta utviklingsmaskinvare denne måneden.

Det såkalte Module Developers Kit er foreløpig ganske begrenset. Det er snakk om tre forskjellige kretskort, som skal emulere smarttelefon-maskinvare, nettverksfunksjonalitet og diverse kommunikasjonsprotokoller. Alle kjører en spesialutviklet versjon av Android som støtter fortløpende bytting av maskinvare.

Ars Technica påpeker at kretskortet som skal emulere grunnleggende smartmobil-funksjonalitet kjører på den utdaterte TI OMAP 4460-brikken, som ikke lenger støttes av produsenten.

Det planlegges nyere versjoner av utviklingsmaskinvare til høsten, som forhåpentligvis vil benytte seg av mer moderne maskinvare.

Poenget er uansett å få produktet i hendene til utviklere. Den neste utviklerkonferansen til Project Ara skal avholdes i november, og nye utviklingssett skal distribueres etter dette arrangementet.

Etter planen skal den første Project Ara-mobilen lanseres allerede i januar 2015 til en pris av bare 50 dollar. Dette vil imidlertid være en ekstremt grunnleggende variant, som vil måtte oppgraderes med nye elementer for å fungere fullverdig. Utseendemessig skal den også fremstå som kjedelig og grå. Dette er bevisst for at brukerne skal fristes til å bytte ut de eksterne komponentene og tilpasse utseendet.

Ett av målene med Project Ara er å gjøre smarttelefoner mer tilgjengelige i nye markeder, og en måte å gjøre det på kan være å involvere flest mulig bidragsytere som kan produsere rimelige tilleggselementer.