Flere aviser og nyhetstjenester meldte i går at forliksutkastet i antitrust-saken mellom EU-kommisjonen og Google om selskapets eventuelle misbruk av markedsmakt i det europeiske søkemarkedet, likevel kan måtte endres.

Utkastet som ligger til grunn for enigheten mellom de to partene, ble levert av Google i februar. Dette var det tredje forsøket fra selskapet på å innrømme konkurrentene mer plass på selskapets søkesider.

EU-kommissær med ansvar for konkurranseforhold i EU, Joaquín Almunia, sa den gang at han ville godkjenne Googles innrømmelser uten å diskutere dette på nytt med Google-konkurrentene som har klaget på Google. Denne avgjørelsen ble i etterkant kraftig kritisert, både av konkurrentene og av enkelte politikere. Enkelte konkurrenter mener at det Google forslår rett og slett vil gjøre situasjonen verre for dem enn den er i dag.

Nå har EU-kommisjonen etter alt å dømme snudd, muligens på grunn av nye argumenter fra noen av klagerne.

– Vi har skrevet til alle de formelle klagerne i den pågående saken, og vi har ikke mottatt svar fra alle ennå, sier en ikke navngitt talsperson for EU-kommisjonen til Reuters.

– Alle svarene må ha blitt sendt innen begynnelsen av august. Vi vil deretter analysere argumentene de inneholder grundig, og, avhengig av resultatet av denne analysen, vil de neste skrittene bli avgjort av herr Almunia i september, sier talspersonen.

Dersom Almunia da velger å avvise forliksforslaget og å inngå nye samtaler, er det lite sannsynlig at resultatet vil være klart før hans periode som kommissær utløper i november.

Ifølge Financial Times er det to elementer i forliksutkastet som vil bli vurdert av kommisjonen. Det ene er om mer synlige lenker til konkurrentenes sider vil være et godt nok middel for å lede trafikk vekk fra Googles tjenester. Det andre er den foreslåtte auksjonsmekanismen hvor konkurrentene må by på de tildelte plasseringene blant Googles spesialiserte søkeresultater.

Det vurderes ifølge Financial Times også om klager mot andre Google-tjenester, som YouTube, skal inkluderes i omfanget av den nåværende etterforskningen, fordi de delvis kan være relatert til Googles søkevirksomhet.

NSA og oppsplitting
Det antydes av både Financial Times og Wall Street Journal at NSAs overvåkning av europeere har ført til økt mistillit til de amerikanske IT-gigantene, og at også dette vil kunne påvirke denne saken.

Ifølge Wall Street Journal har den franske regjeringen sagt at den vil fremme et europeisk lovforslag senere i år hvor Google og andre webgiganter klassifiseres som offentlige servicebedrifter og dermed tvinge dem til å garantere tilgang til alle tjenester, tilsvarende telefonoperatører. Den tyske finansministeren, Sigmar Gabriel, har på sin side foreslått at Googles søketjeneste skilles ut fra de øvrige tjenestene til selskapet, altså at selskapet deles i to.

Tysk støtte
Bundeskartellamt, de tyske konkurransemyndighetene, har ifølge Financial Times kommet med en rapport hvor det går fram at EU-kommisjonen allerede har gått så langt som mulig med dagens konkurranselover i EU når det gjelder forliksutkastet med Google, og at forliksutkastet er «en egnet tilnærming for å motvirke barrierene for konkurrentene».

I dokumentet advares om at skritt som å dele opp Google eller å skille ut tjenester, vil være skadelig og malplassert.

– Ifølge markedsprinsippene etablert i generell konkurranselovgivning, er heller ikke dominerende selskaper i utgangspunktet forpliktet til aktivt å fremme tredjeparts konkurranse. Det finnes ingen plikt til å behandle konkurrenter fullstendig likestilt med en selv, heter det i dokumentet som Financial Times har fått tilgang til.