Edward Snowden, som i over ett år har levd i eksil i Russland, har latt seg intervjue av magasinet Wired.

I det flere sider lange intervjuet som ble publisert onsdag, forteller Snowden at han i flere år var kritisk til virksomheten som etterretningstjenesten NSA drev med. Snowden selv jobbet som kjent for NSA.

Men da den amerikanske etterretningssjefen James Clapper i mars 2013 i en høring i Kongressen sa at NSA ikke med vitende og vilje innhenter informasjon om millioner av amerikanske statsborgere, bestemte Snowden seg for å gå til aksjon.

LES OGSÅ: USAs spionsjef tatt i løgn

– Jeg mener å huske at jeg leste avisen påfølgende dag, snakket med kolleger og sa «kan du tro dette …?».

Spionerte på pornosurfing
Snowden sier i intervjuet at han allerede var bekymret over flere ting som NSA drev med, blant annet spionasje på politiske radikale som surfet på pornosider.

– Det ligner måten FBI forsøkte å bruke Martin Luther Kings utroskapshistorier på til å prøve å overtale ham til å begå selvmord, sier Snowden.

– Allerede da, på 1960-tallet, sa vi at slike ting var upassende. Hvorfor gjør vi det nå, spør han retorisk.

Varsleren var også bekymret over hvordan NSA brukte et hemmelig datalagringsanlegg i Utah for i mye større omfang å kunne samle inn dataopplysninger, blant annet ved å skanne millioner av mobilsamtaler, fakser, eposter, data til dataoverføringer og tekstmeldinger fra hele verden.

Skuffet over Obama
Snowden forteller videre at han i første omgang gikk bort fra planen om å lekke NSA-hemmeligheter under Barack Obamas første presidentvalgkamp. Han håpet nemlig at Obamas nye regjering ville føre med seg en mer åpen administrasjon.

Men han ble skuffet over Obama, og i 2013 var han så klar for å slippe de første hemmelige opplysningene han hadde tilegnet seg.

Ifølge Snowden var kollegene i NSA ikke spesielt sjokkert over Clappers redegjørelse i Kongressen. Men selv var han mer og mer bekymret for at han ville synke dypere og dypere ned i det han omtaler som et «ondt system».

Kokende frosk
– Det er som den kokende frosken, sier han med henvisning til fortellingen om den vekselvarme frosken som ikke skjønner at vannet den er i gradvis blir varmere og varmere til det er for sent.

– Man blir eksponert for bitte litt ondskap, bitte litt regelbryting, bitte litt uærlighet, bitte litt skuffelse, bitte litt flere bjørnetjenester fra gang til gang, og det er lett å avfeie det og rettferdiggjøre det, sier han til Wired.

– Men når du gjør det, så er du med på å lage en utforbakke som bare blir større og større ettersom tiden går. Og når du har gjort det i 15 år, 20 år, 25 år, så har du sett alt og blir ikke lenger sjokkert over noe. Det framstår som normalt. Og det er selve problemet. Det er det Clapper-hendelsen handlet om, sier han. (©NTB)