Det skjedde noe i Europa, en gang for mellom 50 000 og 30 000 år siden.
I dette tidsrommet kom det moderne mennesket vandrende inn i verdensdelen. Og neandertalerne – menneskearten som hadde regjert i området i over 150 000 år – takket for seg, og forsvant inn i historiens tåkeheim.
Men akkurat når skjedde dette skiftet? Og hvordan? Var det raskt overstått eller levde begge artene i samme områder lenge?
Forskerne diskuterer så flisene spruter. Og denne uka ble siste argument i debatten publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.
Ei stor gruppe vitenskapsfolk har nemlig gått over knokler og redskaper fra 40 ulike utgravingssteder over hele Europa på nytt, med forbedrede dateringsmetoder.
Sammen i 5000 år
Nå konkluderer Tom Higham fra University of Oxford og hans haug med kollegaer med at neandertalerne var en saga blott allerede for mellom 41 000 og 39 000 år siden.
Men de ble ikke utryddet på kort tid. Før neandertalerne forsvant, hadde spredte grupper av dem levd mellom klanene av moderne mennesker i tusenvis av år. I noen områder kan artene ha eksistert side om side i over 5000 år, mener forskerne.
Knivmerker på neandertalerbein fra El sidron.
Dette tilsvarer over 250 generasjoner – altså plenty av tid til utveksling av både teknologi, ideer og ikke minst gener.
Dette kan kaste en ny strime lys over gamle spørsmål om neandertalernes mentale kapasitet. Men resultatene utfordrer også gjeldende antagelser om neandertalernes siste skanse, skriver arkeolog William Davies i en kommentar i Nature.
Ingen nyere spor på den Iberiske halvøy
Higham og kollegaene konkluderer altså med at det ikke finnes spor etter neandertalerne etter rundt 40 000 pr siden. Heller ikke på den Iberiske halvøy.
Dermed spenner resultatene bein under en utbredt oppfatning om at våre svunne søskenbarn holdt ut nettopp der, i tusenårene etter at de hadde bukket under i resten av Europa.
Antagelig har de tidligere dateringene av knoklene fra dette området vært upresise, og vist for lav alder, skriver forskerne i Nature.
Samtidig kan resultatene kanskje gi oss nye hint om neandertalernes sjelsliv.
Lang tid til inspirasjon
Da kulturene av moderne mennesker begynte å dukke opp i Europa for rundt 45 000 år siden, kom også mer sofistikerte redskaper og smykker og farger. Dette indikerer at nykommerne hadde evne til symbolsk adferd, som er basisen for språk, kunst og til og med religion.
Men hva med neandertalerne?
Funn peker mot at de også begynte å lage symbolske gjenstander før de forsvant. Men forskerne er ikke enige om hvorfor.
Tom Higham og Katerina Douka i en av hulene hvor neandertalerfunn er gjort.
Noen argumenterer for at det utdødde fortidsmennesket utviklet symbolikken helt på egen hånd. Men andre mener at det var de moderne menneskene som inspirerte utviklinga til neandertalerne.
Nå påpeker Higham og co at det i hvert fall var god tid til overføring av ideer fra de moderne menneskene til neandertalerne, noe som i hvert fall ikke svekker tanken om en kulturoverføring.
Referanse:
T. Higham, The timing and spatiotemporal patterning of Neanderthal disappearance, Nature, vol 512, 21. august 2014, s. 306-309.
W. Davies, The time of the last Neanderthals, Nature, vol 512, 21. august 2014, s. 260-261.
Leave a Reply