Blåbær er svært vanlig art, og så dominerende mange steder at den har gitt navn til en egen naturtype i Artsdatabankens naturtypeinndeling – blåbærskog.

Blåbær finner du over hele landet, i skogen, på myrer, på heier og i lesider i fjellet opp mot 1700 meter over havet. 

Det er en kjent og kjær art, som de fleste forbinder med matauk. Hver høst trasker mange av oss skogen rundt på jakt etter de populære bærene, som vi liker å safte, sylte, eller rett og slett bare spise rett av tua.

Svarte blåbær – ikke giftige

Har du sett helt svarte blåbær?

Disse bærene mangler det blåfargete vokslaget de andre bærene har. I deler av Norge ble de ansett som giftige, fordi man trodde bjørn, frosk eller orm hadde slikket på dem.

I Russland derimot, ble de sett på som de aller beste bærene – og bare de svarte var gode nok for Tsaren.

Lang fotosyntese

Blåbær er den eneste lyngarten i Norge som har grønn stamme og grønne greiner. Det gjør at den kan ha fotosyntese også etter at bladene er felt på høsten.

Samtidig gjør dette at blåbærplanten er ekstra sårbar for barfrost.

Når blåbæra blir stående uten et isolerende lag snø i kalde og tørre perioder på vinteren resulterer dette i mengder med brunsvidd død lyng over store områder – og lite bær den påfølgende sesongen.

Dette så vi over store deler av landet etter vinteren 2013/2014.

Men noen steder er skogen likevel full av modne bær akkurat nå, så fyll opp i bøtter og spann!