EU-satellitter havnet i feil bane

EU har i mer enn ti år jobbet for å etablere et europeisk alternativ til dagens satellittbaserte navigasjonssystemer, amerikanske GPS og russiske GLONASS. Dette kalles for Galileo.

Fredag i forrige uke ble den første ordinære utplasseringen av Galileo-satellitter gjort med en Soyuz ST-rakett fra Guiana Space Center i Fransk Guyana. Tidligere, i 2005 og 2008, ble det sendt opp to eksperimentelle satellitter, mens det under en «In-Orbit Validation»-fase i 2011 og 2012 ble sendt opp fire satellitter, noe som har gjort det mulig å bruke Galileo-systemet til å beregne posisjoner. Disse vil inngå i den komplette konstellasjonen som vil bestå av i alt 30 satellitter, hvorav seks er i reserve.

Oppskytningen sist fredag var i utgangspunktet vellykket, men gleden var kortvarig. Bare timer etterpå viste det seg at satellittene – «Doresa» og «Milena» (Galileo FOC-M1, SAT 5-6) – var blitt utplassert i feil bane. Banen skulle ha vært sirkelformet med en stor halvakse på 29 900 kilometer og med en vinkel på 55 grader i forhold til Jordens ekvator. I stedet har begge satellittene kommet i en ellipseformet bane med en baneeksentrisitet på 0,23, en stor halvakse på 26 200 kilometer og en vinkel på 49,8 grader. Dette opplyser Arianespace i en pressemelding. Det er Arianespace som er ansvarlig for å bringe satellittene i bane.


Fra monteringen av Soyuz ST-raketten som tok med seg Galileo SAT 5 og 6 til verdensrommet i forrige uke.

– Mens det er for tidlig å avgjøre hva som er de eksakte årsakene, vil vi tilby ESA og EU-kommisjonen våre oppriktige unnskyldninger for at denne baneinnflyvningen ikke oppfyller forventningene, sier Stéphane Israël, formann og toppsjef i Arianespace, i en pressemelding.

I går ble det opprettet en uavhengig granskningskommisjon som skal forsøke å finne årsakene til at utplasseringen mislyktes og komme med anbefalinger om hvordan feilen kan korrigeres. Kommisjonen har medlemmer fra blant annet ESA, EU-kommisjonen, flere universiteter og den franske romfartsetaten CNES (Centre national d’études spatiales).

Det er foreløpig uklart i hvor stor grad uhellet vil føre til forsinkelser for Galileo-prosjektet. Før den siste oppskytningen ble det opplyst at alle de 24 hovedsatellittene skulle være på plass i løpet av 2017.

Leave a Reply

Your email address will not be published.