Clayton Lockett skrek, sparket, skar tenner og forsøkte å komme seg løs. Henrettelsen, som fant sted i april i år, varte i 43 minutter og var svært smertefull.

Dette er en av flere problematiske henrettelser som nylig har funnet sted i USA.

Bedøvelsesprosessen går galt

Henrettelse med giftsprøyte er en todelt prosess, hvor den dømte først bedøves og deretter får den dødelige sprøyten. Uten den rette ekspertisen kan selv det første skrittet være problematisk.

– Det er under bedøvelsen ulykkene skjer, forklarer professor og overlege Gunnar H. Gislason fra anestesiavdelingen ved Gentofte Hospital i Danmark.

– Man risikerer at personen blir kvalt. Ulykkene skjer når de bruker merkelige blandinger av bedøvelsesmidler som de ikke har erfaring med.

I USA bruker man typisk pentobarbital. I høye doser kan det ramme åndedrettssystemet.

– Pentobarbital kan ramme respirasjonssenteret i hjernen slik at du kveles, forklarer Gislason.

Den dødelige innsprøytingen

Når den dømte har blitt bedøvet, gis de en dødelig dose av en kaliumforbindelse.

– Dermed ødelegges hjertets elektriske system. Hjertet går langsomt i stå, forklarer overlege Steen Holger Hansen fra rettsmedisinsk institutt ved Københavns Universitet.

– Medisinen doseres intravenøst, og feil bruk kan gjøre at den tas opp for sakte, fortsetter han.

Clayton Locketts skjebne skyldtes at blodåren hans sprakk før den dødbringende væsken nådde hjertet. I stedet ble giften fordelt i kroppen, noe som resulterte i en langsom, smertefull død.

En av grunnene til de mange dramatiske henrettelsene i USA er at fengslene har fått problemer med å få tak i de stoffene som blir brukt. Dette skyldes at produsentene har sluttet å levere stoffer til henrettelsesformål.

Fengslene har derfor tatt i bruk uprøvde blandinger av bedøvelsesmidler, noe som har hatt katastrofale følger. Flere dømte har blitt rammet av små hjertestans eller langsom kvelning.

Det er forskjell på folk

Noen mennesker tåler større doser medisiner enn andre.

– Man vet jo at det er noen som tåler mer medisiner enn andre, forklarer Steen Holger Hansen.

Derfor er det vanskelig å finne riktig dose. Hvis man gir for mye pentobarbital, kan den dømte bli kvalt. Gir man for lite, mister vedkommende ikke bevisstheten.

Når dyrlegen avliver

Prosedyren for avlivning av et stort dyr, for eksempel en hund på 70–90 kilo, minner om det som skjer under en henrettelse. Teknisk sett burde det ikke være vanskeligere å avlive et menneske på en human måte.

En av de store forskjellene er at dyrlegene ikke har problemer med å skaffe de nødvendige legemidlene eller ekspertisen. Det forteller sykehussjef Merete Holst Nissen ved Universitetssykehuset for familiedyr ved Københavns Universitet.

Medisiner rett i hjertet

Hun forklarer at dyrlegene først bedøver dyret fordi den dødelige innsprøytingen kan være smertefull hvis man ikke treffer venen. Bedøvelsen består av en blanding av xylazin, tiletamin og zolazepam, som sprøytes inn i muskelen. Etter noen minutter faller dyret i søvn.

Mens bødlene i USA bruker pentobarbital til bedøvelsen, bruker dyrlegene stoffet til å avlive dyr. Dyrlegene gir det først når dyret er falt i en dyp søvn.

– Vi sjekker alltid at dyret har fullt bevissthetstap før vi gir pentobarbital gjennom et venekateter, forteller sykehussjefen.

Hos noen dyr, særlig de som er små eller veldig syke, kan det være vanskelig å legge et venekateter.

– I disse tilfellene gir vi stoffet rett i hjertet, sier Holst Nissen.

Overlege Gunnar H. Gislason tror ikke man vil ta den metoden i bruk med mennesker.

– Det er altfor dramatisk å gi kalium rett inn i hjertet. Det ville også kreve ultralydsutstyr og veldig dyktige leger, sier han.

– Siden leger av etiske årsaker ikke kan bidra i henrettelser, vil det være utenkelig at man ville gi injeksjonen rett inn i hjertet.

Hvorfor bruke sprøyten?

I USA ble giftsprøyten for første gang brukt i 1982, på forbryteren Charles Brooks. Metoden oppsto etter protester mot den elektriske stol. Giftsprøyten skulle være mer human.

– På 1700-tallet brukte man som regel sverd. Den dømte satt på kne med hodet høyt, slik at bøddelen skulle treffe halsen. Det gikk ikke alltid bra, forteller Tyge Krogh, seniorforsker ved Statens Arkiver i Danmark.

Den gang ble henrettelser satt i en religiøs sammenheng.

– Hvis noe gikk galt, var det et tegn fra Gud om at det ikke var meningen at den dømte skulle dø, forteller Krogh.

Men med tiden har den fysiske siden av henrettelsen blitt problematisk for mange samfunn. I Europa opphørte de offentlige henrettelse på 1800-tallet, og apparater som giljotinen og senere den elektriske stolen vant frem.

I dag er ikke lidelsen lenger en del av straffen.

– Nå prøver man å finne henrettelsesformer som foregår så automatisk som mulig. Vi har ikke lenger lyst til å se «blodet flyte», forteller Krogh.

Dødsstraff på retur?

I Danmark var det den spesielt dramatiske halshoggingen av morderen Anders Sjællænder Nielsen som en gang for alle fikk satt en stopper for dødsstraffen. Nielsen mistet først skulderen, før hodet rullet etter tredje hogg.

Krogh peker på at den diskusjonen som blusset opp den gang har paralleller til dagens debatt i USA:

– Mislykkede henrettelser har alltid vært et problem for myndighetene. De blir utfordret når noe går galt. Det skal jo helst foregå på en formell og korrekt måte, forteller han.

Også i USA har katastrofale henrettelser ført til argumenter mot dødsstraff.

32 stater i USA dømmer fortsatt til døden, men i år har det vært rekord-få dommer og henrettelser.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.