Vintergulløye, også kalt vanlig gulløye, er vanlige og viktige nyttedyr i hager over hele landet.
De voksne gulløyene har gullglinsende øyne, er lysegrønne og elegante. De flagrer omkring i hagen og ernærer seg på pollen, honningdugg og nektar.
Larvene derimot, er noen krokodillelignende, glupske rovdyr med kraftige kjever som jakter på mange forskjellige skadedyr og andre insekter.
De er spesielt glad i bladlus og kalles av den grunn også for bladlusløver.
Tidligere trodde man at vintergulløye var én art, men det har vist seg at det dreier seg om en gruppe søsterarter som er så like at vi ikke kan se forskjell på dem. De kan kun skilles på lyden de lager når de kurtiserer hverandre.
Gulløye.
Duett med vibrato
Vintergulløye overvintrer som voksen inne i hus eller på andre skjermede steder. Du kan ofte finne dem bak gardinene om høsten, på loftet, i garasjen, under takstein og lignende. Da er de gulbrune, men når de våkner av vinterdvalen om våren skifter de farge til lysegrønt.
De første voksne gulløyene dukker gjerne opp i midten av mai. Kurtise og paring skjer om kvelden i skumringen og utover natta og omfatter blant annet en egen sang:
- Når de voksne gulløynene skal lokke til seg en make, synger de ved å vibrere bakkroppen mot underlaget de står på slik at det begynner å svinge og lage lyd, forteller Nina Svae Johansen, insektforsker ved Bioforsk Plantehelse i Ås.
Hver art har sitt vibrasjonsmønster, og dette skaper en artsspesifikk sang som bare gulløyer av samme art kjenner igjen og lar seg lokke av. Både hunner og hanner synger.
To gulløyer på én blomst.
Lytt til sangen her.
Ett døgn etter parring starter eggleggingen. De lysegrønne eggene festes da til plantene med en lang stilk, slik at de vaier som et lite flagg på en 3-5 mm høy flaggstang.
- Hvorfor de gjør dette er et mysterium, men en teori er at dette er av sikkerhetshensyn for å unngå at de nyklekte larvene, som kan være kannibaler, spiser naboeggene. De er også beskyttet mot naturlige fiender oppe på stilken, sier Svae Johansen.
En hunn kan legge 400-500 egg i løpet av levetiden.
Gulløyelarve som spiser bladlus.
Forkjærlighet for bladlus
Larvene starter raskt å jakte på byttedyr etter at de har klekket fra egget. De er svært aktive og raske, og jakter mest om natta. De kraftige kjevene deres er hule og rettet framover som en knipetang. De gripe byttedyret bakfra, og løfter det opp i været og holder det fast.
Så injiserer de en fordøyelsesvæske inn i det fangede insektet og suger i seg kroppsinnholdet når det har løst seg litt opp.
Vintergulløyelarvene har en forkjærlighet for bladlus og spiser mange bladlusarter. En gulløyelarve kan spise 300-400 bladlus gjennom levetiden og kan drepe flere enn de spiser opp.
- De kan også angripe og spise mange forskjellige andre insekter og midd bare de er små nok til at de klarer å overmanne dem – og at de er myke nok til at de kan suge i seg kroppsinnholdet, sier insektforskeren.
- De kan for eksempel spise midd, sikader, plantesugere, mellus, ull-lus, skjoldlus, trips, gresshopper, i tillegg til egg og larver av biller og sommerfugler.
Noen ganger gyver de også løs på byttedyr som er større enn dem selv. De kan også spise andre nyttedyr. Når det er lite mat kan de være kannibaler. Da spiser de store larvene de som er mindre enn seg.
Gulløye legger egg i enden av en lang stilk på undersiden av et blad.
Brukt i veksthus
Vintergulløye har vært kjent som predator på bladlus i alle fall siden begynnelsen av 1900-tallet. Gulløyelarvene har vært brukt i biologisk bekjempelse i veksthus i årevis, både i Norge og i andre land.
Men i Norge er det ingen godkjente kommersielle gulløyeprodukter per i dag.
Et gulløyepreparat ble søkt godkjent i 2001, men søknaden ble avslått på grunn av risiko for utilsiktede miljøeffekter som genetiske innblandinger mellom innførte og norske arter.
Det ble imidlertid søkt om godkjenning av et nytt gulløyepreparat i 2012:
- DNA-strekkoding har vist at gulløyene i dette preparatet og norske gulløyer har den samme gensekvensen som brukes til artsidentifikasjon. Men det er fremdeles vanskelig å skille artene helt fra hverandre både genetisk og morfologisk, sier Svae Johansen.
Søknaden om dette preparatet har nylig vært til behandling i VKM og avventer Mattilsynets vedtak om eventuell godkjenning.
Gulløye.
Insekthotell
Svae Johansen påpeker at vintergulløye er et av de viktigste nyttedyrene i hagen, særlig i frukthager. Derfor er det viktig å ta vare på dem.
En måte å gjøre hagen attraktiv for gulløyene er å plante blomstrende planter som gir de voksne gulløyene nektar og pollen. Gulløyene er særlig glad i skjermplanter.
Dødeligheten hos gulløyer er dessverre høy gjennom vinteren. Insektforskeren foreslår derfor at hageeiere kan prøve å lage overvintringsbur – insekthotell – for gulløyene for å trekke til seg gulløyer og øke vinteroverlevelsen.
Et slikt insekthotell kan for eksempel bestå av en trekasse på cirka 30 x 30 x 30 centimeter som er fylt med halm. Frontsiden og bunnen skal bestå av lister med tre centimeter avstand for å slippe gulløyene inn og skape luftsirkulasjon. De andre sidene og taket skal være tette.
Åpningen på hotellet må vende bort fra den fremherskende vindretningen slik at det ikke blir trekk, det må ikke regne inn, og kassa må settes slik at den skiller seg ut fra omgivelsene så gulløyene får øye på den. Kassa må være på plass i hagen i august, før gulløyene begynner å trekke til overvintringsstedene.
- Vi mangler imidlertid data på om dette har noen reell effekt på mengden skadedyr i for eksempel i frukthagen, men det kan jo være et interessant prosjekt å se om gulløyene eller andre nyttedyr vil flytte inn i insekthotellet, sier hun.
Leave a Reply