Et innbrudd kommer sjelden alene. Ofte begår gjerningsmannen eller banden flere innbrudd i nærheten eller i andre områder. Men det er tidkrevende å sammenligne spor og finne likhetstrekk manuelt for politietterforskere.
Ofte oppklares ett eller to innbrudd i et område, mens gjerningsmannen i realiteten har begått langt flere innbrudd andre steder, uten at de oppklares.
Nå har forskere ved Blekinge Tekniska Högskola i Sverige utviklet et nytt datasystem som kan forenkle etterforskningen, og forhåpentlig oppklare flere serieforbrytelser.
Har oppklart flere serieinnbrudd
Martin Boldt presenterte dataprogrammet på Politiforsknings-konferansen i Växjö nylig. Han er assisterende professor i datavitenskap ved Blekinge Tekniska Högskola.
Assisterende professor ved Blekinge Tekniska Högskola har utviklet programmet sammen med kolleger.
- Målet er å etablere metoden for å hjelpe etterforskere til å øke oppklaringsprosenten, sier han til forskning.no.
Programmet er prøvd ved flere politidistrikter i Sverige, og har allerede medvirket til at flere serieinnbrudd ble oppklart. Foreløpig er skjemaet brukt i 7000 tilfeller i Stockholm, Göteborg, Skåne og syv mindre distrikter i Sverige.
Programmet er utviklet i samarbeid mellom det svenske politiet, statens kriminaltekniske laboratorium og Blekinge Tekniska Högskola. Det er finansiert ved hjelp av midler fra EUs regionale utviklingsfond.
Automatisk skoavtrykk-matching
Systemet bygger på at etterforskere fyller ut et digitalt detaljert skjema over hvert åsted. Man setter kryss for om det er funnet fingeravtrykk og skoavtrykk, hva som er stjålet, hvor innbruddstyvene har tatt seg inn og så videre.
Innebygd i systemet er dessuten en automatisk generert skoavtrykk-matching, slik at etterforskerne raskt kan finne ut om fotavtrykket matcher tidligere registrerte fotavtrykk i databasen.
Det samme vil på sikt kunne gjøres for fingeravtrykk og hanskeavtrykk, slik at man kan koble seg opp mot det sentrale registeret for å prøve å finne en match raskt.
Skjemaet kan sendes på epost og deretter kan det lagres i en sentral database.
- Dette kan i fremtiden kunne gjøres fra patruljebilen, sier Boldt.
På Politiforsknings-konferansen ble det også satt søkelys på uheldige sider ved at politiet bruker mer skjulte metoder nå enn før.
Tidsbesparende
- Men det viktigste ved programmet er å automatisere manuelt etterforskningsarbeid, sier Boldt.
Nå er opplysninger om åstedet for det meste formulert som åpen, ustrukturert tekst. Ofte stiller forskjellige politietterforskere ulike spørsmål.
Det å lete etter eventuelle likhetstrekk mellom ulike innbrudd, tar nå etterforskere flere timer. I praksis har de ikke tid og mange innbrudd forblir uoppklart.
- Sannsynligvis er mange gjerningsmenn som blir dømt for et eller to innbrudd, ansvarlig for langt flere. Men de blir ikke oppklart, sier Boldt.
Om det er fingeravtrykk eller ikke, oversettes til 0 eller 1 i dataprogrammet. Dermed går det mye raskere å finne mønster mellom innbruddene, i motsetning til i løpende tekst i tradisjonelle politirapporter.
Grunnen til at programmet forenkler jobben, er at man setter kryss ved hvert spor som er funnet (for eksempel fingeravtrykk, stjålet PC), eller lar ruten være åpen. Dataprogrammet oversetter dette til nuller og ettall, avhengig av om du har satt kryss eller ikke. Man kan når som helst legge til nye opplysninger.
- Programmet finner dermed mønstre i innbruddene som har likhetstrekk mye raskere, sier Martin Boldt. Ifølge hans og hans kollegers anslag, kan programmet føre til 10 prosent flere oppklaringer.
Mønstre fremkommer
Når en forbrytelse registreres, kan etterforskerene anslå sannsynligheten for at andre kriminelle hendelser deler samme mistenkt.
Programskaperne har utviklet en modell for å anslå en viss sannsynlighet for sammenheng med andre forbrytelser, med 95 prosent sikkerhet. Men han innser programmets begrensninger:
- Selv om dette er et fantastisk verktøy, er det ikke noe tryllemiddel, poengterer Boldt.
Det blir aldri bedre enn opplysningene som legges inn. Og dersom innbruddene som er begått av samme bande eller gjerningsmann skiller seg fra hverandre, blir ikke dette fanget opp av programmet.
Vil neppe revolusjonere oppklaringer
Professor Paul Larsson er i utgangspunktet positiv til dataprogrammet, men er likevel skeptisk til hvor mye det vil bety for oppklaringsprosenten.
- I visse tilfeller kan det hjelpe, men jeg er skeptisk til om det vil monne på den totale mengden av uoppklarte vinningsforbrytelser, sa professor Larsson ved Politihøgskolen i Oslo.
Han sier han er redd for at slike systemer kunne brukes som argument for økt sentralisering og at man glemmer hvor viktig lokalkunnskap er for oppklaring.
Ifølge Larsson varierer oppklaringsprosenten for simple tyverier svært mye fra tettbygd strøk til store byer.
- Mens Sogn og Fjordane oppklarer 50 prosent av tilfellene, er oppklaringsandelen ofte under 10 prosent i Oslo, sier han. Larsson mener dette kan komme av at politiet i distriktet kjenner forholdene bedre og at det er få registrerte saker.
Forskning på oppklaringsprosenten når det gjelder såkalt mengdekriminalitet, typisk tyverier, viser at politiet er helt avhengig av publikums observasjoner, håndfaste bevis og god lokalkunnskap hos politiet.
Andre forbrytelser
Målet med systemet er å forbedre den kriminaltekniske etterforskningen av i første omgang innbrudd i bolighus. På sikt mener Martin Boldt at systemet kan videreutvikles for bruk ved andre typer forbrytelser, som andre typer innbrudd og tyverier, økonomisk bedrageri, kriminalitet mot eldre, tyverier av sykler og kjøretøy, drivstofftyverier og mer.
På politiforsknings-konferansen kom det også fram at polititjenestemenn blir mer egenrådige og får mer Dirty Harry-tendenser etter drøyt et år i tjenesten.
Leave a Reply