Norge er det første landet i verden som sporer skipstrafikk fra rommet, fra den internasjonale romstasjonen og de nasjonale satellittene AISSat-1 og AISSat-2. Det redder både ressurser og menneskeliv. Nå har NASA laget video om pionerarbeidet.

25. januar 2012 kullseilte den islandske fiskebåten Hallgrimur under en sterk storm i Norskehavet. I bølger på opptil 20 meter gikk mannskapet i livbåten, men en av dem ble skilt fra de andre.

Den islandske fiskeren Eirikur Johannsson forteller sin dramatiske historie i videoen laget av NASA:

- Alene på havet var det eneste jeg kunne gjøre var å vente, og håpe på et mirakel, sier Johannsson.

Men nødsignalene fra fiskeskøyta hadde allerede blitt fanget opp av hovedredningssentralen på Sola.

De brukte signaler fra skipsidentifikasjonssystemet AIS (Automatic Identification System) til å finne andre skip i nærheten og sende dem sammen med helikopter for å søke etter overlevende i området.

Skipsdeteksjon på romstasjonen

I 2009 gikk en amerikansk astronaut ut på romvandring for å feste en AIS-antenne på utsiden av den europeiske laboratoriemodulen Columbus på den internasjonale romstasjonen. Det ble gjort i samarbeid med ESA.

Året etter var NORAIS, en eksperimentell mottaker for AIS-signaler i rommet, på plass inne i romstasjonen og tok inn AIS-signaler fra skipstrafikken over hele jorda.

NORAIS ble utviklet og bygget av Forsvarets forskningsinstitutt og Kongsberg Seatex, og styres fra N-USOC, det norske kontrollsenteret for forskning på romstasjonen.

Instrumentet kan motta 400 000 skipsposisjoner fra 30 000 individuelle skip i farvann over hele verden per dag.

- Det er som å få en flygeleders oversikt over trafikken til havs, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Etter en oppgradering i 2012 kunne instrumentet se enda flere fartøy, spesielt i områder med tett trafikk, som Middelhavet og Suez-kanalen.

Skulle opprinnelig motvirke kollisjoner

AIS-systemet ble opprinnelig utviklet for å hindre at skip kolliderer med hverandre. Alle fartøy over 300 bruttotonn er pålagt å ha AIS-sender ombord.

Men systemet identifiserer ikke bare skip, det viser også deres posisjon, fart og retning, og kan dermed brukes til å kartlegge skipstrafikk.

Vanligvis spores AIS-signalene via antenner på land, men det er ikke mulig å gjøre av skip som befinner seg så langt til havs at de er under horisonten.

Men siden AIS-signalet har lang rekkevidde oppover, kunne det kanskje spores fra rommet. Det var ideen bak AIS-mottakeren på romstasjonen.

Verdens første AIS-satellitt

Forskningen på å spore AIS-signaler fra rommet fortsatte. I 2010 ble AISSat-1, Norges første nasjonale satellitt, skutt opp fra India til polar bane. Selv om satellitten er en plattform for forskning på AIS-signaler, sporet den skip så bra at dataene snart ble brukt også i operasjonell tjeneste.

Flere norske etater, som Kystverket, Fiskeriforvaltningen, Forsvaret og Hovedredningssentralen, bruker i dag AISSat-1 til å holde øye med skipstrafikken, spesielt i nord, i fiskeriområder, og til å spore oljesøl og annen miljøkriminalitet.

Skipsdeteksjonen fra rommet har også blitt brukt til å beskytte fartøy mot pirater ved Afrikas Horn.

Mer avansert skipsdeteksjon fra rommet

I juli i år ble oppfølgeren, AISSat-2, skutt opp fra Bajkonur i Kasakhstan til polar bane, for å hjelpe til med skipsdeteksjonen i rommet.

Også Norsat-1, en større norsk satellitt som er under utvikling, får AIS-mottaker ombord, i tillegg til to solforskningsinstrumenter.

Denne AIS-mottakeren vil være mer avansert enn de ombord på AISSat-1 og 2, og en prototyp skal først prøves ut på romstasjonen.

ESA har også planer om å skyte opp en europeisk AIS-satellitt for sporing av skipstrafikk.

Eirikur Johannsson, fiskeren som endte opp alene da skøyta han jobbet på forliste, ble funnet etter fire lange timer i overlevelsesdrakt i det iskalde Norskehavet.

Han var den eneste av mannskapet på fire som klarte seg. I dag jobber Johannsson for at nødpeilesendere skal bli standard i overlevelsesdrakter.