Topp ti på listen av verdens kraftigste, kjente superdatamaskiner har ofte vært dominert av amerikanske og asiatiske systemer. Det eneste europeiske systemet som lå så høyt oppe på listen i juni, var tyske SuperMUC.

Men i den nyeste utgaven av listen, som kom i går, har et sveitsisk system kommet inn på sjette plass. Dette er den eneste endringer så høyt oppe på novemberutgaven av listen. Fortsatt ligger kinesiske Tianhe-2 på toppen, etterfulgt av amerikanske Titan og Sequoia. Nevnte SuperMUC er skjøvet ned til en tiende plass.

Det sveitsiske systemet på sjette plass heter Piz Daint og er dermed Europas kraftigste superdatamaskin. Det er installert ved Swiss National Supercomputing Center (CSCS) i Lugano og er den første superdatamaskinen i Sveits med en ytelse på mer enn én petaflops. Den nasjonale rekorden er slått med god margin, siden den målte Linpack-ytelsen er på 6,271 petaflops. I en pressemelding skriver CSCS at ytelsen under modellsimulering av superledere med høy temperatur og normale produksjonsbetingelser, har man oppnådd en vedvarende ytelse på 4,2 petaflops.

Dette er 20 ganger mer enn det forgjengeren, Monte Rosa, har greid å levere. Samtidig bruker Piz Daint bare 2,5 ganger så mye strøm.

Piz Daint er ikke et helt nytt system. Det ble levert av Cray i april i år, men senere har systemet blitt kraftig utvidet, fra 12 til 28 kabinetter. Kabinettene inneholder til sammen 5272 noder som hver består av én Intel Xeon E5-2670 CPU og én Nvidia Tesla K20X GPU. Hver node er dessuten utstyrt med 32 gigabyte DDR3-1600 RAM og 6 gigabyte GDDR5 grafikkminne. Systemet har til sammen 115 984 kjerner. Nodene er forbundet ved hjelp av Dragonfly nettverkstopologi og Aries ASIC-er (Application-Specific Integrated Circuit) for ruting og kommunikasjon. Systemet har en lagringskapasitet på 2,5 petabyte.

Piz Daint skal brukes til å utføre beregninger innen alle typer vitenskap. Systemet skal i perioder være tilgjengelig også for utenlandske forskere.

Listen
Selv om det bare er én endring i topp ti av listen, er det som vanlige mye mer som har skjedd når man også inkluderer de 490 neste plassene.

Antallet petaflops-maskiner er nå 31, fem flere enn for seks måneder siden. Antallet maskiner på listen som bruker akseleratorer i tillegg til CPU-er, er derimot uendret – 53. Av disse benytter 38 brikker fra Nvidia, to bruker ATI Radeon, mens 13 systemer benytter Intel Xeon Phi. 75 prosent av systemene er utstyrt med CPU-er som har åtte eller flere kjerner.

Det gjennomsnittlige antallet kjerner i systemene er nå på 41 434 kjerner, opp fra 38 700 i juni og 29 796 for et år siden.

Antallet amerikanske systemer på listen har økt fra 253 til 265. Kina ligger på andre plass med 63, ned to siden sist. Deretter følger Japan med 28 systemer, to færre enn sist.

Antallet europeiske systemer har blitt redusert fra 112 til 102. Storbritannia, Frankrike og Tyskland har nå henholdsvis 23, 22 og 20 systemer på listen.

Maskinen som ligger på 500. plass på listen har en ytelse på 117,8 teraflops. Kravet for å oppnå den samme plasseringen i juni var på 96,6 teraflops. Systemet som nå ligger på 500. plass lå på 363. plass for et halvt år siden.

Den totale, kombinerte ytelsen til alle systemene på listen har vokst fra 223 petaflops i juni til 250 petaflops i november. For et år siden var den totale ytelsen på 162 petaflops.

Intel dominerer stadig mer som prosessorleverandør, opp fra 80 til 87 prosent av systemene. AMD Opteron benyttes nå av 43 systemer mens IBM Power benytter av 40.

Gigabit Ethernet er det vanligste forbindelsesteknologien mellom klyngenodene. Den benyttes av 212 systemer, mens InfiBand benyttes av 207. 77 systemer benytter 10G Ethernet.

HP som systemleverandør øker sin andel fra 38 til 39 prosent, mens IBMs andel har vokst fra 32 til 38 prosent. Cray ligger på tredje plass med 10 prosent.

Norge
Det er fortsatt tre norske systemer med på listen, ett ved universitetene i hver av de tre største byene. NTNU-systemet Vilje ligger nå på 82. plass, UiO-systemet Abel er på 240. plass, mens UiBs Hexagon ligger på 281. plass.