Eirik Lae Solberg (H) er finansbyråd i Oslo kommune. Onsdag la han fram et budsjett med en historisk satsing på IKT. Hovedstaden skal bruke 550 millioner kroner på moderniseringen.

Storstilt satsing
– Vi har satt av midler for å investere i en bedre og oppdatert IT-infrastruktur. Dette vil frigjøre ressurser og gjøre de ansatte i kommunen bedre rustet til å utføre oppgavene sine. Det betyr også at vi de nærmeste årene vil gjennomføre en storstilt satsing på digitale tjenester for innbyggerne, sier Solberg til digi.no.

Opprusting av infrastrukturen henger direkte sammen med utviklingen av de varslede elektroniske tjenestene. – Det er en forutsetning for å levere gode ende-til-ende-løsninger. Vi er helt avhengig av å ha oppdaterte og gode fagsystemer internt i kommunen.

«Heldigitalt»
– Vi satser utelukkende på heldigitale løsninger. Noen også helautomatiske i den forstand at du skal få svar etter noen sekunder, fordi systemet finner ut at alle forholdene med søknaden er i orden. Andre tjenester vil også være heldigitale, men med behov for at en saksbehandler ser på saken før du får svar, sier Solberg.

Uttrykket heldigitale tjenester krever kanskje en oppklaring. Til nå har mange tjenester bare vært delvis elektroniske. Du fyller ut et skjema på nett, men må kanskje skrive ut et dokument og sende det inn med gammeldags postgang, eller sende inn digitalt men få svaret i frankerte brev. Den heldigitale tjenesten er således elektronisk hele veien.

IKT-investeringene blir fordelt i den kommende økonomiplanen for perioden 2015-2018. Opposisjonspolitikere har allerede varslet at de støtter denne delen av budsjettet, som etter alle solemerker dermed kommer til å bli vedtatt.

Det er for tidlig å si hvordan alle millionene vil bli fordelt.

– En stor del av potten vil gå til det IKT-Norge kaller digitale selvbetjeningsløsninger, men også til infrastruktur.

«Petter Smart»-pott
En avsetning på cirka 120 millioner kroner, det kan bli mer, går til en ny stimuleringsordning som virksomhetene i Oslo kommune kan søke på, fortsetter finansbyråden.

– De som kommer opp med de mest innovative løsningene med størst innvirkning for innbyggerne vil få innvilget midler. Så ønsker vi også å utløse kreativitet i virksomhetene. De kan identifisere hvilke løsninger som gir mest gevinst.

Solberg skal selv lede en styringsgruppe for IKT som lager en innstilling for hvem som får penger fra denne ordningen, før den endelige beslutningen tas i byrådet.

IT-bakgrunn
Bakgrunnen fra IT-bransjen, finansbyråden er tidligere kommunikasjonsdirektør i fire år for Microsoft Norge, har spilt inn på Solbergs forståelse av hvor viktig digitalisering er for samfunnet.

– Foruten å holde orden på Oslo kommunes økonomi har modernisering vært viktigst for meg siden jeg ble finansbyråd i april. IT brukt på riktig måte er viktig for å få til det. Jeg kan si at jeg har et stort engasjement for at Oslo skal bli en foregangskommune i tilbudet av gode digitale tjenester til innbyggerne. Min bakgrunn fra IT-bransjen har nok gjort at jeg forstår hvor viktig det er, vedgår han.

Kritikere som tidligere har kalt hovedstaden en teknologisk sinke valgte onsdag å juble for den foreslåtte pengebruken på IKT, som matcher eller overgår selv det ledestjernen Stockholm bruker på området.

– Det har vært naturlig å sammenligne oss med de andre nordiske hovedstedene som Stockholm og København, som har de samme utfordringene som oss. Men også Fredrikstad, på enkelte områder også Stavanger, for eksempel innen velferdsteknologi, har vært inspirasjonskilder, sier Solberg.

«Min Side»
Det er ikke så kjent ennå, men Oslo har etablert sin egen nettportal for digitale tjenester og dialog med det offentlige, kalt Min Side.

Dermed gjør de motsatt av staten, som valgte å legge ned en tilsvarende samleside.

– Det er riktig, men vi mener det er riktig å ha et sted hvor innbyggerne får en oversikt både over tjenestene som tilbys, men også den viktigste korrepondansen med kommunen og status på saksbehandling den enkelte har inne.

I portalen er det blant annet mulig å søke om engangs skjenkebevilling for lukkete selskap som bryllup, firmafester og så videre, og få svar ganske umiddelbart.

Portalen er foreløpig i startgropen og følgelig ennå ikke særlig kjent, men det skal den bli. Løsningen skal på sikt utvides med langt flere tjenester enn i dag.

Solberg viser til en «tjenestetrapp» som er formulert i denne presentasjonen (pdf) for å illustere hvilke elektroniske tjenester som skal komme i årene frem mot 2018.