KRONIKK: Når vi i Friprogsenteret leste oppslaget i Nordlys om at ledelsen i Helse Nord legger seg flat etter å ha betalt 460 euro for «gratis» programvare kunne vi ikke gjøre annet en å trekke på smilebåndet. At programvaren det er snakk om er fri programvare og at donasjonen til prosjektet er en vanlig måte å støtte et programvaremiljø på, har dessverre både gått journalisten og ledelsen i Helse Nord «hus forbi». Dette er spesielt uheldig med tanke på at Helse Nord bruker store milionbeløp på programvare og strengt tatt burde ha kompetanse på dette området. Dette er den samme organisasjonen (Helse Nord) som for noen år siden ble tvunget til å kjøpe lisenser for over 40 millioner kroner fra Microsoft uten noe form for anbud på grunn av manglende internkontroll.

Med dette som bakteppe er det altså at vi i Friprogsenteret med et smil sier til Helse Nord: «Vi er ikke sint – bare veldig veldig skuffa». Samtidig som vi ser det komiske i denne saken så er dette et eksempel på en trend vi mener er svært uheldig. Vi ser en utvikling hvor veldig mange offentlige virksomheter nå bruker fri programvare uten å bidra med kode tilbake til prosjektene eller med økonomiske bidrag.

Gjenbruk og deling av løsninger og digitalt innhold har vært et «hett tema» i mange møterom og konferanser de siste årene og organisasjoner som Difi og KS jobber nettopp med disse mulighetene på vegne av stat og kommune.

Snakker man med prosjektene i Difi, Nav, hos Skatteetaten, KS KommIT eller noen av de andre store IKT-lokomotivene i offentlig sektor ser man at mange av disse bruker enten biblioteker eller utviklingsplattformer som er underlagt en fri programvarelisens. Ser man på store prosjekter innenfor utdanning så gjelder det samme. Dette er selvsagt gledelig men paradokset er nå at mange av prosjektene i Norsk offentlig sektor faktisk gjenbruker mye programvare fra internasjonale miljøer, men vi registrerer veldig få bidrag til kodemiljøene.

I etterkant av saken rundt «Heartbleed» har vi i Friprogsenteret vært i kontakt med miljøet rundt OpenSSL og spurt dem om de mottar noen betydelige bidrag fra norsk offentlig sektor. Svaret fra dem er at det gjør de ikke, verken i form at bidrag til koden eller i form av andre typer bidrag til økosystemet rundt prosjektet. (Se også kommentaren i digi.no Nettsikkerhet på dugnad? red.anm.) Når vi samtidig vet at OpenSSL brukes i eller av mange prosjekter i Norge mener vi at tiden er inne for økt fokus på at norsk offentlig sektor burde bidra til globale kodemiljøer.

«Deling og gjenbruk mellom kommuner og etater er smart, men hvorfor skal vi dele med andre utover Norges grenser?».

Vi får faktisk dette spørsmålet av og til, gjerne med bakgrunn i at en offentlig etat eller kommune faktisk er satt til å løse en oppgave for en spesifikk målgruppe i Norge, og ikke andre land. De opplever at delingskultur mellom kommuner og etater er lurt men finner ikke noe belegg for å bruke tid eller penger på å dele sine løsninger internasjonalt.

Svaret fra oss i Friprogsenteret har to viktig sider:

• Den ene er at hvis du gjenbruker så er det riktig og viktig at man bidrar tilbake. Hele konseptet med gjenbruk og deling bygger nettopp på dette prinsippet.
• Det andre er at hvis man deler og viser frem programvaren man har utviklet så øker det kvaliteten på programvaren gjennom at man får hjelp til videreutvikling og feilsøking fra et community.

Hjelp til selvhjelp
Det handler altså ikke bare å gi noe tilbake. For store private aktører som IBM, Google, Netflix, Facebook og Twitter handler det faktisk om at de deler for å øke kvaliteten på sine teknologiske rammeverk. Samtidig som disse aktørene bygger mye av sine teknologiske imperier på fri programvare vet de så alt for godt at crowdsourcing i kombinasjon med en bevisst strategi rundt gjenbruk og deling faktisk gagner dem selv.

Ledelsen i Google har gjentatte ganger utlyst dusør for å få utviklere over hele verden til å bidra til å finne feil. Det er ganske enkelt fordi Google har forstått at et godt globalt community, programmerer og feilsøker «i ring rundt» selv de beste utviklerteamene i Google. Google er ikke alene om dette, Microsoft og andre gjør noe av det samme.

Det hadde vært spennende å se effekten av at Altinn eller Nav hadde utlyst dusør til de som finner feil i deres kildekode. Det er ikke sikkert dusøren trenger å være så stor. Med all den oppmerksomheten feilene i Altinn har fått de siste årene vil det nok gitt bra med «street-cred» for den utvikleren som hadde funnet feil eller forbedret koden.

Friprogsenteret foreslår derfor at regjeringen i samarbeid med KS nå legger føringer på både kommuner og etater som gjør at all programvare som utvikles for offentlige midler skal deles under en fri lisens. Vi foreslår også at dette gjelder for digitalt innhold som dokumenter, lyd, bilder, filmer og digitale læringsressurser som er utviklet og betalt med offentlige midler.

Regjeringen har allerede definert gode kjøreregler for deling av offentlige data som vi mener det er mulige å utvikle videre til å gjelde følgende områder:

• Åpne offentlig data.
• Programvare utviklet med offentlige midler.
• Digitalt innhold og kunnskapsressurser utviklet med offentlige midler.
• Klare regler og veiledning for offentlige virksomheter som ønsker å donere penger til fri programvaremiljøer eller miljøer som utvikler fritt digitalt innhold.

Vi presiserer for ordens skyld at dette ikke vil være til hinder for at offentlige virksomheter fortsatt leier lukket programvare og lukkede digitale ressurser fra leverandører. Det er programvaren og de digitale ressursene vi i offentlige sektor selv utvikler, eller betaler utvikling av, vi mener burde være underlagt en fri lisens.

PS! Vi i Friprogsenteret er alltid ute etter å komme i kontakt med offentlige prosjekter i Norge som har bidratt med donasjoner eller kode til globale fri programvare-prosjekter.