Spedbarns språkevner utvikles gradvis i løpet av deres første år. Fra gråting og gurgling til utforming av stavelser, dannes etter hvert barnets første ord.

De tilsynelatende meningsløse lydene ser ut til å ha en stor betydning for hvordan barnet lærer språk. 

Men for barn med nedsatt hørsel, uteblir den samme utviklingen, mener amerikanske forskere.

Må høre seg selv

Tidligere har det vært påvist at barn lærer mye av at voksne prater baby-språk til dem. 

- Hørsel er et kritisk aspekt for barns motivasjon til å lage lyder, sier Mary Fagan i en pressemelding. Hun har forsket på forskjeller i språkutvikling hos barn med og uten god hørsel.

Ved å sammenligne vokaliseringen, eller bablingen, hos 27 barn med normal hørsel og 16 barn med sterkt nedsatt hørsel, så Fagan en tydelig forskjell mellom de to gruppene.

Barna med dårlig hørsel lagde betydelig færre lyder enn de andre.

Derimot så hun ingen tydelige skiller mellom hvor ofte barna gråt eller lo.

Implantat til stor hjelp

Barna som hadde nedsatt hørsel, var alle kandidater for cochleaimplantat, som kan gi hørselen tilbake hos mennesker med en bestemt form for nedsatt hørsel.

Etter at barna fikk implantat i løpet av studien, fikk pipa en helt annen lyd. Plutselig var forskjellen mellom de to gruppene utjevnet.

- Dette støtter opp om viktigheten av screening av hørsel og tidlig bruk av cochlearimplantat, slår Fagan fast.

- Spedbarn lærer så mye gjennom lyd i sitt første leveår. Vi vet at læring fra andre er viktig for barnas utvikling, men hørsel tillater spedbarn å utforske sine egne vokaliseringer og lære gjennom sin egen kapasitet til å lage lyd, sier Fagan.  

Referanse:

Fagan, M.K. Frequency of vocalization before and after cochlear implantation: dynamic effect of auditory feedback on infant behavior. Journal of Experimental Child Psychology (2014)