De fleste arter av lav er et partnerskap mellom en sopp og en grønnalge. Storvrenge derimot, tar det lenger. Den forener tre riker i én lav: soppriket, planteriket og bakterieriket – og er nesten som et lite økosystem i seg selv.

Alle bidrar

Laven storvrenge (Nephroma arcticum) holder seg med cyanobakterier i tillegg til sopp og alge.

Disse tre rikene bidrar på hver sin måte til felleskapet. Soppen er selve byggematerialet, og tar opp mineraler og vann. Algen skaffer karbohydrater gjennom fotosyntese; og cyanobakteriene fikserer nitrogen fra lufta, i tillegg til å ha fotosyntese.

Storvrenge er en vanlig art, og finnes over nesten hele landet. Den er bladforma og kan bli flere centimeter i diameter. Arten trives godt blant mose på bakken, og også på steiner.

Kokt, fryst og fuktig

I fuktig tilstand har storvrenge en frisk grønnfarge, noe som skyldes grønnalgen coccomyxa.

I likhet med enkelte andre lavarter har også storvrenge blitt brukt som mat. Yuqpik-eskimoene kokte storvrenge sammen med fiskerogn, og et uttrekk av laven var regnet for å være god styrkedrikk for syke.

Norske og britiske forskere har isolert et antifryseprotein fra storvrenge. Dette proteinet kan i fremtiden bli nyttig ved frysing av matvarer.