Hater ikke du det også? Du spiller et spill eller har en diskusjon. Du har mange gode kort på hånden, brikkene er godt og strategisk plassert. Eller argumentasjonen din er omhyggelig bygget opp. Med gode poenger som alle er enige i. Så kommer det en eller annen joker, et kort som danker ut alt du har på hånden, en forflytning av brikker eller et poeng som bare fryser alt annet. Alle må kaste kortene, velte brikkene eller legge ned diskusjonen.

La oss kalle denne jokeren for “Rikets sikkerhet”.

Gode dybdedata. Oversikt over dyp og terreng langs kysten og i havet. Med god oppløsning og av god kvalitet. Du kjenner kanskje argumentasjonen. Vi trenger det, rett og slett. For sikker og fornuftig plassering av anlegg, planlegging av diverse aktiviteter i kystsonen, analyse og modellering av marin natur og prediksjon (kan man si prediksjon i en pop.vit-blogg?) av hva som vil skje hvis vi gjør ditt eller datt. Eller hvis klimaet gjør ditt eller datt. Og i alt vi gjør og planlegger ligger vern av biologisk mangfold (det er vel egentlig “reduksjon av tapet av biologisk mangfold” det heter nå om dagen). Gode kort på hånden, dette, strategisk plasserte brikker, argumentasjon med omhyggelig oppbygde poenger. Alle er enige. Mange smiler. Noen til og med nikker.

Så kommer den. Jokeren. “Rikets sikkerhet”. Idet han reiser seg (for “Rikets sikkerhet” er nesten alltid en mann, gitt), vet du at det skjer. Så du vil ikke at han skal begynne å snakke. Du har lyst til å rope “Men bare 26 % av områdene ned til 20 m er dekket av gode dybdemodeller. I tillegg mangler vi modeller som går på tvers av land-sjø-grensen, og som dermed dekker kystsonen tilstrekkelig”. Men du vet at det ikke biter på “Rikets sikkerhet”. “Rikets sikkerhet” foreslår at forbudet mot luftfotografering og opptak av dybdedata videreføres ut fra “sikkerhetspolitiske hensyn”. Og han argumenterer godt. I uniform. Han snakker om ny teknologi og alle de mulighetene dette gir oss. Eller retter sagt, alle de mulighetene dette gir “de andre”, de vi egentlig ikke vil skal ha alle disse mulighetene. Han snakker om vår sikkerhet. Rikets sikkerhet. Mange smiler. Noen til og med nikker.

Så hva skjer nå, da? Her skulle det vært en fin avslutning. En “Happy ending”. Men det er heller en “Open ending”. Er dette bare en kamp mot vindmøller? Eller kan vi får “Rikets sikkerhet” til å tenke annerledes på det? Vil det jeg har ønsket meg siden 90-tallet bli tilgjengelig mens jeg ennå er arbeidsfør og hjerneklar? Fortsettelse følger. Vil du påvirke den, så klikk her.