Hele klassen sitter konsentert med matteoppgavene da det plutselig kommer fra Per: “Jeg har lyst til å løpe ut og leke!”

Hva er det som gjør at Per faktisk løper ut og leker mens Kari blir sittende? Og hva er det som gjør at noen klarer å ignorere tilfeldige forstyrrelser mens andre lar seg rive med når noen ut fra intet roper: “Se, Marcus har begynt å kaste viskelæret sitt rundt!”

Selvregulering er begrepet psykologene og pedagogene bruker for å beskrive dette. Og internasjonal forskning viser at de som i tidlig barndom viser høy grad av selvregulering og oppmerksomhet har større sjanse for å ta utdanning og for å klare seg økonomisk senere i livet. De har også lavere risiko for kriminalitet og helseproblemer.

Begrepet har bredt om seg internasjonalt, men er lite brukt i undersøkelser av det som foregår i norske barnehager.

I prosjektet Skoleklar har imidlertid forskerne sett nærmere på hvordan kjønn og sosioøkonomisk bakgrunn påvirker norske barns evne til selvregulering.

Ikke det samme som disiplin

- Resultatene viser at jenter skårer høyere enn gutter på selvregulering, sier professor Ingunn Størksen ved Læringsmiljøsenteret.

Selvregulering er en evne vi alle har og som er nødvendig for at vi skal fungere i hverdagen. Den er et sentralt element i vår sosiale kompetanse, er avgjørende for at barn skal inngå i lek med andre barn, og for at de skal engasjere seg i læringsaktiviteter. 

- Mange misforstår og tror selvregulering handler om disiplin, men det er ikke det samme, sier Størksen.

Enkelt fortalt innebærer selvregulering evnen vi har til viljestyrt atferd. Vi tar i bruk oppmerksomhet, hukommelse og impulskontroll på en slik måte at vi kan nå våre mål og tilpasse oss i sosialt samspill med andre. 

Tre vanskelighetsgrader

I studien fra Læringsmiljøsenteret ble 243 barn i alderen 5-6 år testet i en test kalt Hode-tå-kne-skuldre, en internasjonal test som består av tre vanskelighetsgrader. I tillegg ble et spørreskjema om barnas selvregulering i førskoleaktiviteter fylt ut av barnehagelærerne.

I den individuelle testen ble barna først bedt om å ta på hodet, ta på skuldrene, ta på knærne og ta på tærne etter hvert som forskerne sa hvilken kroppsdel de skulle ta på. Klarte barnet dette gikk de videre og instruksjonene ble vanskeligere.

I det neste steget fikk barna beskjed om å bytte om på kroppsdelene, for eksempel skulle de ta på knærne da  de fikk beskjed om å ta på hodet.

- Disse øvelsene krever at barnet stiller om, husker instruksjonen, har kontroll på kroppen og regulerer atferden, sier førsteamanuensis Ingunn T. Ellingsen. Hun påpeker at forskerne kun gikk videre til neste steg om barnet klarte det første.

- Vi har vært opptatt av at dette skal være en hyggelig situasjon for barna og at de skal oppleve mestring. Testen legger opp til at barna ikke går videre hvis de ikke klarer første steg. De skal slippe press på ting som er vanskelig, sier Ellingsen.

Generelt signaliserte barna at de likte testene i Skoleklar, og flere ytret at de ville «testes en gang til».

Språkvansker kan ligge bak

Barna ble vurdert på en poengskala fra 0 – 60, og barnas resultater varierte over hele skalaen.

- Hos barna som viste veldig lav selvregulering kan det være konkrete vansker inne i bildet. Det er viktig at de som jobber med barn er klar over dette, og prøver å forstå hva som ligger bak og ikke kun fokusere på selvregulering, anbefaler Ingunn Størksen.

- Selvregulering er knyttet til livssituasjonen til det enkelte barnet. Kan det for eksempel være språkvansker eller emosjonelle vansker som fører til lav selvregulering?

Stimulerer gutter og jenter ulikt

Resultatene fra både den individuelle testen og barnehagelærernes svar fra spørreskjemaet viste at jentene jevnt over skåret litt høyere på selvregulering enn guttene.

- På en måte er ikke dette så overraskende, for nevropsykologien forteller oss at det kan være forskjeller i gutter og jenters modning i den alderen. På en annen side så finner vi ikke disse kjønnsforskjellene i alle kulturer. For eksempel vil du ikke finne forskjeller på dette området i visse asiatiske kulturer, sier Størksen.

Resultatene fra den individuelle testen viste også at foreldrenes sosioøkonomiske status, vurdert ut fra utdanning og økonomi, hang sammen med jentens selvregulering, men ikke guttenes.

- Grunnen til dette kan tenkes å være at norske foreldre med mye ressurser stimulerer gutter og jenter forskjellig, og at jentene får delta på aktiviteter som fremmer selvregulering i større grad enn guttene, sier Størksen.

Resultatene viste i tillegg store forskjeller mellom jentene.

- Jentene med lav sosioøkonomisk bakgrunn var omtrent på nivå med guttene når det gjaldt selvregulering, mens de med høy sosioøkonomisk bakgrunn hadde høyere grad av selvregulering, forteller Størksen.

Tror ikke modning forklarer alt

Forskerne har en mistanke om at kjønnsforskjellene ikke kun skyldes forskjellene i jenter og gutters modning. De har observert at jentene ofte får mer oppmerksomhet enn guttene i barnehagen og at jentene gjerne befinner seg sammen med de voksne på arenaer som i større grad stimulerer selvregulering.

- I denne sammenhengen er det interessant at vi ikke finner kjønnsforskjeller i barns selvregulering i noen asiatiske kulturer. Vi bør spørre om det noe vi i Norge kan gjøre for å stimulere guttene litt mer når det kommer til selvregulering, sier Størksen.

Forskerne mener det viktigste for å stimulere barn er at de voksne inngår i varme og trygge relasjoner med barna hvor de også er villige til å veilede barna.

- Vi oppfordrer barnehagelærerne til å tilbringe mye tid sammen med guttene også, og at de er sammen med dem i kjekke aktiviteter som guttene liker – for eksempel fotball, sier Størksen.

- På denne måten vil de voksne kunne hjelpe guttene med å sette ord på og fortolke konfliktfylte situasjoner, veilede leken og være der for de guttene som trenger hjelp med å regulere følelser som oppstår i øyeblikket. Dette vet vi kan stimulere selvregulering, sier Størksen.

Stimulerende lek

Selv om utvikling av selvregulering skjer helt naturlig, er det også viktig med et stimulerende miljø, men Ellingsen påpeker at det ikke er snakk om å sette i gang omfattende tiltak. Frilek og lek veiledet av voksne kan bidra til å fremme selvregulering.

- Rollelek med andre barn er en ypperlig arena for å trene selvregulering. Her må barna følge med på de premisser som gruppen setter for leken, og tilpasse sin atferd og sine innspill til det som barna i fellesskap har blitt enige om, sier Størksen.

- I tillegg er leker med regler som for eksempel Rødt lys/grønt lys og Kongen befaler morsomme aktiviteter som krever konsentrasjon og som kan bidra til å stimulere evnen til å hemme impulser.

Tips til aktiviteter

Forskerne i Skoleklar jobber nå med å utvikle en veileder for barnehager om temaet. Veilederen vil inneholde tips til ulike aktiviteter og en presentasjon av hva som ligger i begrepet selvregulering.

Størksen håper veilederen kan bidra til økt oppmerksomhet på selvregulering i norske barnehager.

- De voksne kan gjøre veldig mye bare ved å være oppmerksomme på dette temaet og vite at selvregulering er en del av barns naturlige utvikling som de voksne kan være med å støtte.

Referanse

Størksen, I., Ellingsen, I. T., Wanless, S. B. & McClelland M. M. (2014). The influence of parental socioeconomic background and gender on self-regulation among 5-year-old children in Norway. Early Education and Development. DOI: 10.1080/10409289.2014.932238