En beboer i 10. etasje i en boligblokk i Bogstadveien i Oslo reagerte kraftig da hun i forrige måned oppdaget et ubemannet flygende fartøy som filmet utenfor vinduet.

I sin klage til Datatilsynet hevder kvinnen at dronen tilhører Google, noe hun mener å ha «fått bekreftet etter å ha søkt på internett».

– Ekstremt krenkende å gå rundt intetanende i sin egen leilighet i 10. etasje for så tilfeldigvis oppdage et kamera svevende så nært utenfor vinduet. Vi føler jo at privatlivet blir invadert, heter det i brevet digi.no har skaffet til veie.

En mann som kontrollerte dronen ble observert på bakkeplan. Etter å ha gjort seg ferdig ved kvinnens bygning skal han ha manøvrert doningen videre langs andre hus i gaten.

Ønsker forbud
Selv om Google har gjort seg berømt for knipsing av gatebilder verden over til bruk i karttjenesten Google Maps, så er det ingenting som tyder på at Google sto bak den luftige filmingen på Majorstuen, slik kvinnen mener å vite.

Tvert imot har søkegigantens styreleder Eric Scmidt tatt til orde for et forbud mot sivil bruk av droner. Schmidt har fryktet at slik teknologi kan bli misbrukt av terrorister, samt for å trakassere eller spionere på naboer.

Og ganske riktig. Talsperson for Google i Norden, Christine Sørensen avviser på det sterkeste at Google har noe som helst å gjøre med bruk av ubemannede flygende fartøy i Norge – eller noe som helst annet land.

– Dette var antakelig en eiendomsmegler som tok bilder av boligblokka eller noen som har fatt seg en lekedrone, sier kommunikasjonsdirektør Ove Skåra i Datatilsynet til digi.no.

Voldsom interesse
Interessen for bruk av ubemannede flygende fartøy har eksplodert i takt med at prisene for slikt utstyr har falt kraftig de siste årene, bekrefter luftfartsmyndighetene overfor digi.no.

– Fra vår side ser vi med bekymring på at det kan være tusenvis større og mindre slike fartøy i bruk, uten at de som opererer dem har tilstrekkelig basiskunnskaper, sier Tor O. Iversen i Luftfartstilsynet.

Selv om drone-bruk på hobbybasis ikke er søknadspliktig finnes det retningslinjer. Straks det er snakk om kommersiell bruk krever det tillatelse fra myndighetene. Her kan du se oversikten over hvem som har fått innvilget slik tillatelse.

Krav om fullmakt fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) kommer også raskt inn i bildet. Det er ikke lov å filme eller fotografere fra luften uten tillatelse fra NSM.

– Det som er viktig for oss er at operatørene er klar over at de faktisk har et ansvar, sier Iversen. Luftfartstilsynet har utgitt en veileder og jobber med å få på plass en forskrift.

Fra Datatilsynets side poengteres det at bruk av droner til overvåkning eller filming raskt vil kunne tråkke over en grense, der straffeloven eller lovverket som regulerer privatlivets fred kommer inn.

– Nøyaktig det samme gjelder om noen bruker speilreflekskamera, mobilkamera, en superzoom eller Google-briller når de kommer. Straks du kan begynne å se over murer eller inn i leiligheter fra 10. etasje, steder normalt ingen kan kikke, så får du noen nye utfordringer, sier Ove Skåra.

Prinsipielt er det likevel ingen forskjell på dronebruk eller mer jordnær teknologi når det gjelder fotografering og brudd på privatlivets fred.

Skåra forteller at Datatilsynet får en del henvendelser fra folk som lurer på hva reglene sier om bruk av droner.

– Da er svaret at det er likt med om du sto på bakken og fotograferte. Det er publiseringen og hva man bruker bildene til, samt straffeloven som gjelder.

Datatilsynet har så vidt kommentert den kraftig økende trenden med bruk av droner i et kapittel i rapporten Tilstand og trender 2013 (pdf) fra januar. Ifølge Skåra skal tilsynet i tiden som kommer utgi en egen veileder.