12. november 2014 blir datoen da en romsonde skal gå inn for landing på en komet, for aller første gang i historien.

Det gjør ESAs romsonde Philae fra moderfartøyet Rosetta, for å finne mer ut om kometer generelt, om solsystemets aller tidligste tider, og om hvor vannet og livet på jorda kommer fra.

Ser ut som en snurrende gummiand

Men det er ikke bare bare å lande på en komet, spesielt ikke en som består av en stor og en liten del og minner mest om en gummiand som snurrer liggende på siden.

For å kunne holde seg rundt kometen 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko der den suser mot sola i en fart på titusenvis av kilometer i timen, har Rosetta gått i kompliserte baner frem og tilbake rundt kometen.

Før landingen vil Rosettas flygingsmønster ikke bli mindre innviklet, fordi Philae må frisettes på akkurat rett sted og tid for å kunne lande trygt på toppen av kometens “hode”. Samtidig må Rosetta kunne se Philae under hele landingen for å kommunisere med den.

Jobben blir mildest talt krevende for gruppen som styrer Rosetta og Philae fra ESAs kontrollrom i Darmstadt i Tyskland.

Sakte landing

Landing på kometen 67P vil ta hele syv timer, for Philae må nærme seg overflaten sakte i kometens lave gravitasjon.

Klokken 9:35 norsk tid 12. november 2014 vil Rosetta sette Philae fri på en avstand av 22,5 kilometer fra overflaten til kometen.

Siden 67P ennå befinner seg ute ved Jupiters bane, vil signalet fra Philae bruke hele 28 minutter og 20 sekunder på å nå jorda.

Dermed vil ESAs kontrollrom ikke få bekreftelse på landingen før rundt klokken 17 norsk tid.

Reserveløsningen

Selv om landingssted og tid for Philae nå er tatt ut, fortsetter Rosetta sine undersøkelser. Skulle ny informasjon tilsi at landingsstedet som er tatt ut, foreløpig bare kalt J, ikke er egnet, er landingssted C reserve.

Landingssted C ligger bakerst på kometens store del. Lander Philae på sted C, vil landingen ta rundt fire timer og starte klokken 13.04 norsk tid.

Det er 12,5 kilometer fra kometens overflate. Signalet fra landingen vil da komme inn rundt klokken 18.30 den 12. november.

Både landingssted C og J ble tatt ut fordi de er flate, har få kampesteiner og sprekker i overflaten, og godt med lys for Philaes solcellepaneler og batterier.

Nye forskningsresultater 12. november

Under landingen den 12. november vil det nok være noen svært spente forskere og ingeniører, for Rosetta og Philae har vært på reise i hele 10 år.

Siden Rosetta kom frem til 67P i august i år, har romsonden undersøkt kometen nøye. Rosetta har blant annet tatt mengder av detaljerte bilder av overflaten og gjort målinger av kometens indre, dens magnetfelt og nærmiljø av materiale som har fordampet fra overflaten.

Vel fremme etter landingen skal Philae utfylle Rosettas undersøkelser ved å ta prøver av og under overflaten, og analysere dens kjemiske og fysiske egenskaper.  

Rosetta har allerede gitt forskerne mye ny informasjon om kometer. Disse resultatene vil bli presentert under landingen 12. november.

Gi landingsstedet et navn

Har du forslag til hva Philaes landingssted skal hete, bør du følge med fra den 14. oktober. I den uka kunngjør ESA en konkurranse for å gi landingsstedet et bra navn.

Programmet for landingen og pressebegivenheten den 12. november 2014 vi bli postet på ESAs nettsider i aller nærmeste fremtid.

Frem til da kan du lese på Rosettas blogg og Twitter-konto hva romsonden foretar seg ute ved kometen 67P.