Konflikten i Ukraina har tilspisset forholdet mellom øst og vest. Vesten pålegger Russland sanksjoner på grunn av det russiske nærværet i Ukraina; Russland fordømmer Vesten for i å blande seg.

Flere politikere og medier mener vi er på vei mot en ny kald krig. Men der tar de feil, mener Thomas Wegener Friis, førsteamanuensis i historie ved Syddansk Universitet. Han får støtte fra professor Georg Sørensen fra institutt for statsvitenskap ved Aarhus Universitet.

Politikerne forstår ikke fortiden, mener de to forskerne – og media har blitt med på lasset.

– Når vi bruker begrepet kald krig, er det for å gjøre det abstrakte mer konkret. Virkeligheten ser imidlertid helt annerledes ut, sier Friis.

Georg Sørensen er også tydelig: – Det er på ingen måte en ny kald krig. Det er heller ikke noen fare for en varm krig. Det kommer ikke til å skje. Punktum.

Russerne har også McDonald’s

Den kalde krigen er ikke en holdbar forklaringsmodell, mener de to forskerne.

– Den kalde krigen var basert på en helt grunnleggende systemkonflikt. Enten kunne verden gå den demokratiske, kapitalistiske vei, eller den marxistisk-leninistiske. Det var kjernen i konflikten.

Etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1990 har Russland fulgt den kapitalistiske veien.

– De har også et parlament og McDonald’s i Russland. Noen går faktisk enda lenger i kapitalistisk utvikling enn vi gjør her i Vesten, sier Friis.

I dag er situasjonen altså helt annerledes, selv om den også er «veldig vanskelig», sier Friis. Det er ikke lenger noen systemkonflikt, men en konflikt mellom kapitalistiske stater, forteller han.

Knyttet sammen

En annen grunn til forskernes skepsis er at Vesten har mange politiske og økonomiske bånd til Russland. Det er viktig for å opprettholde freden, understreker Georg Sørensen.

Nato og EU oppsto fordi det er lite sannsynlig at liberale stater som er økonomisk og politisk avhengige av hverandre kriger mot hverandre.

– Og selv om Russland ikke er et demokrati for tiden, er de økonomiske og politiske båndene likevel viktige, sier Sørensen.

Det er ikke i Russlands interesse å isolere seg fra Vesten, som under den kalde krigen.

– Maktforholdene er fortsatt klart i Vestens favør. Russland må være med i den globale økonomien og i de internasjonale institusjonene, sier Sørensen.

Forenkling

Retorikken om den kalde krigen er fristende å bruke fordi den gjør det komplekse mer forståelig, mener ekspertene.

– Når vi bruker den kalde krigen som ramme for diskusjonen, så er det som å sammenligne med Hitler eller Jesus. Det er skikkelser alle kjenner, sier Friis.

Den generasjonen av politikere som sitter ved makten nå, har vokst med å være redde for russerne.

– De faller inn i kjente forståelsesmønstre. Endelig kan vi gjenkjenne det vi opplevde som barn, sier Friis.

En problematisk diskurs

Georg Sørensen peker på at det er problematisk når vi bruker en forståelsesramme tatt fra den kalde krigen, noe blant annet Nato har gjort.

Natos generalsekretær Anders Fogh Rasmussen er en av topp-politikerne som har anlagt en fiendtlig tone overfor Russland. I en tale i Brussel i mars sa han at konflikten i Ukraina er den mest alvorlige siden Berlinmurens fall, og at Russland truer vestlige verdier, samt vestlig sikkerhet og fred.

Når Rasmussen beskriver Russland som den store fienden, vi på vei i feil retning, forklarer Georg Sørensen. Han mener det er farlig å låse seg fast i en situasjon der vi har utnevnt hverandre som fiender.

Et svært nedkjølt forhold

– Vi vet med sikkerhet at det ikke kommer en krig mellom øst og vest. Det har begge parter gitt klart uttrykk for, sier Sørensen.

Vesten og Russland er avhengige av hverandre gjennom økonomi, politiske avtaler og institusjonell tilknytning. Krig vil dermed ikke være fordelaktig for noen parter.

Han advarer imidlertid om at det kan gå galt likevel hvis man snakker seg i retning av et svært nedkjølt forhold.

– Hvis alle snakker om kald krig, beveger vi oss i den retningen.

Lære fra fortiden

Georg Sørensen forklarer at det er en tendens til at folk går i den ene eller andre grøften, og dermed forenkler noe som er uhyre komplekst.

– Det er en fantastisk kompleks verden, sier han. – Man kan ikke redusere verdensordenen til noen enkle motsetninger.

Sørensen forklarer poenget med noen av det siste århundrets kjente sosiologiske og politiske tenkere: Samuel Huntington og Francis Fukuyama.

Huntington argumenterte for at vi ville oppleve et sammenstøt mellom sivilisasjoner, mens Fukuyama spådde slutten på historien ved liberalismens seier.

Sørensen mener man må passe seg for denne typen forenklende teorier. Kald krig-analogien er et eksempel.

– Man skal være forsiktig med å koke ned hele verden til ett standpunkt, sier Sørensen.

– Vi må ta med både makt, økonomi, institusjoner og verdier når vi forsøker å få overblikk over verden.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.