Løpebillene er artsrik billefamilie, og flere av artene er viktige nyttedyr på jord- og hagebruksarealer over hele verden.

Vi finner dem også i hagen vår. De fleste lever på bakken eller i det øverste jordlaget, men det er også noen som bor i trær.

Løpebillene har store øyne, lange bein og kraftige kjever, og er glupske rovdyr som tar for seg av de mange skadedyrene som finnes i åkre, frukthager og grønnsaks- og blomsterbed. Noen spiser til og med brunsnegler, mens andre arter spiser ugrasfrø. Løpebillene er derfor en insektgruppe som kan hjelpe oss med å holde både skadedyr og ugras i sjakk.

275 arter i Norge

Artsdatabanken har registrert 275 arter av løpebiller i Norge. Medlemmer i løpebillefamilien finnes i hele landet, helt fra fjæra og opp på høyfjellet. De fleste artene har spesielle krav til hvordan oppholdsstedet skal være, særlig når det gjelder jordtype, lysforhold, temperatur og fuktighet.

Noen arter er spesielt knyttet til spesielle typer landskap, for eksempel eng, løvskog eller åker.

Flere arter liker seg i private hager dersom de finner mat og et godt oppholdssted. De voksne billene hos nattaktive arter gjemmer seg om dagen, blant annet under steiner, plankebiter, kompost- og kvisthauger, jorddekke og planterester i grønnsaksbedet og i bunnen av høy og tett vegetasjon.

Om natta kommer de ut for å gå på jakt. Larvene lever og jakter i jorda.

Løpebillene overvintrer enten som larver eller som voksne. De voksne billene kan leve mellom ett og fire år, avhengig av art. Det er gjerne de store billene og de som overvintrer som larver som lever lengst.

Opportunistiske rovdyr

– De fleste løpebilleartene er opportunistiske rovdyr som spiser mange typer byttedyr, sier Nina Svae Johansen, insektforsker fra Bioforsk Plantehelse.

Hunnene har ofte en mer variert diett enn hannene, og de voksne spiser flere typer byttedyr enn larvene nede i jorda hvor matutvalget er mer begrenset.

– Det finnes også arter som spiser frø, planter og åtsler, sier Svae Johansen.

Hun forteller at dietten til løpebiller ikke er undersøkt godt nok. Men det kan se ut til at noen løpebillearter spiser omtrent alt de kommer over av insekter og andre smådyr, bare de klarer å overmanne dem.

Andre kan ha preferanser for en viss type byttedyr. Matseddelen deres varierer også blant annet med kroppstørrelse, levested, fysiologiske behov og hvilke byttedyr som finnes i leveområdet.

– De store artene lever av byttedyr som snegler, sommerfugllarver og -pupper og meitemark, mens de små artene holder seg til mindre bytter som bladlus, midd og spretthaler, opplyser Svae Johansen.

Holder sneglene unna

Laboratorieforsøk ved Universitetet i Bergen har vist at tre av de vanlige løpebilleartene spiser både egg og unge brunskogsnegler. Så langt kan en antyde at løpebillene bidrar til å holde store sneglebestander nede når sneglene er små.

Etter hvert som sneglene blir større, mister billene dessverre appetitten på sneglene.

Vanlig jordløper (Carabus nemoralis), en vanlig løpebille i norske hager, parker og jordbruksområder, spiser snegler på opptil to–tre centimeter. Den er særlig aktiv om våren når det finnes mange små brunskogsnegler tilgjengelig.

Noen av løpebilleartene sporer opp for eksempel bladlus og snegler ved hjelp av kjemiske spor som disse etterlater seg i honningdugg og slim. Løpebillene er raske og angriper kjapt og effektivt med de store kjevene sine. De tygger gjerne i seg hele byttedyret.

De fleste artene fortærer byttet sitt med en gang, men enkelte arter gulper opp en væske med fordøyelsesenzymer som de sprøyte over bytte sitt, for så å vente med å spise til det har begynt å gå i oppløsning.

Ta vare på løpebillene

Fordi flere løpebiller kan bidra til å holde populasjoner av snegler og andre skadedyr nede, anbefaler forskeren å legge til rette for at løpebillene trives og oppformerer seg i hagen.

Billene har behov for rikelig med skjul der eggene og de unge larvene er beskyttet mot andre rovdyr, og der de kan gjemme seg når de ikke er aktive.

– Billene har behov for varige skjulesteder der de voksne kan gjemme seg når de ikke er aktive, og der larver og voksne kan overvintre. Gode skjulesteder kan blant annet være et stykke urørt mark i eller rundt pryd- og nyttehagen.

– Dette kan for eksempel være et bed med flerårig og tett vegetasjon som høyt gras, stauder og bunndekkeplanter, en bit naturtomt eller ei blomstereng.

– I grønnsakhagen og under bærbusker og frukttrær kan du legge et jorddekke av kompost, kvist, halm, grasklipp og annet organisk materiale, sier Svae Johansen.

Hvis du reduser jordbearbeidingen til et minimum, vil dette føre til at flere egg og larver overlever. Kombinerer du urørt jord med jorddekke, får du et godt miljø for løpebillene.

Samplanting av ulike nyttevekster eller av en kombinasjon av nytte- og prydvekster, slik at jorda blir mest mulig dekket, gir også et godt miljø for løpebillene. Innslag av blomstrende planter vil også trekke til seg andre nyttedyr som snylteveps og blomsterfluer.

– Men ikke bruk kjemiske plantevernmidler, sier forskeren.

Studere på nært hold

For nysgjerrige i alle aldre som ønsker å studere løpebillene på nært hold, foreslår insektforskeren at du kan fange dem i en fallfelle, for eksempel i grønnsakhagen, ved komposten eller i «rotehjørnet» i hagen.

En fallfelle kan enkelt lages ved å grave ned et syltetøyglass uten lokk i jorda slik at den øverste kanten på syltetøyglasset er i flukt med jordoverflaten. Plasser tre til fire små stein rundt glassets åpning og en plankebit eller lignende over som et tak. Legg litt åte, du kan bruke hunde- eller kattemat, i bunnen av glasset.

– Er du heldig, vil et par løpebiller og kanskje noen andre biller, edderkopper og en snegle eller fem trekkes til åten og falle ned i fella i løpet av natta. Sjekk fellene etter én natt.

– Du kan finne ut hva slags skadedyr løpebillene spiser ved å mate dem med for eksempel snegler, larver og bladlus. Husk å slippe dem løs i hagen når du er ferdig med å studere dem, avslutter hun.