– Året i år er ekstremt, sier Lavrans Skuterud, forsker i Statens strålevern.  

I september ble det målt 8200 becquerel per kilo av det radioaktive stoffet Cesium-137 i reinsdyr fra i Våga reinlag AS i Jotunheimen.

Til sammenlikning var maksimumsverdien samme sted på 1500 becquerel i reinsdyrene i september 2012.

• Les også: Teller fortsatt becquereler

Også i sau ble det målt mye radioaktivitet i år.

Både i Valdres og Gudbrandsdalen ble det på det meste målt rundt 4500 becquerel per kilo sauekjøtt.

Ekstremt soppår

Strålevernsforskeren er ganske sikker på årsaken.

– I år har det vært ekstremt mye sopp. Soppsesongen har i tillegg vart lenge. Og soppen har vokst høyt til fjells.

Særlig rimsopp er et problem. Dette er en god matsopp, både for mennesker og dyr. Men den har én dårlig egenskap, den kan ta opp svært mye radioaktivitet.

Nedfôring av sau

Reineierne i Vågå har sendt mellom 800 og 900 dyr ut igjen på beite etter å ha målt for mye radioaktivitet i de til at de kunne slaktes.

– Disse kan sannsynligvis slaktes til vinteren da radioaktiviteten er mindre, forteller Skuterud, men det medfører tapte inntekter og ekstra kostnader for tamreinlaget.

Både i Valdres og Gudbrandsdalen er det mye sau på nedfôring før slakt. Dette innebærer at de blir inngjerdet og spiser mindre forurenset fôr før de slaktes. Det radioaktive stoffet har en halveringstid i sau og rein på to til tre uker. 

600 becquerel per kilo er det maksimale som er tillatt for sauekjøtt som skal selges.

–  Jeg er overrasket

Forskerne har ikke problemer med å forstå hvorfor det er så mye radioaktivitet i dyrene i år.

Likevel er han noe overrasket over de høye nivåene i år.

– Tsjernobyl-ulykken skjedde i 1986. Det er snart 30 år siden, minner han om.

Reaktoren i Tsjernobyl var laget for å være billig og effektiv i drift. Dessverre var den også grunnleggende ustabil, og en vårdag i 1986 gikk det riktig galt.

30 års halveringstid

Cesium-137 har en fysisk halveringstid på 30 år. Om to år skal altså halvparten av det radioaktive støvet som kom inn over Norge etter den dramatiske vårnatten i 1986, være borte.

– Nivået i miljøet går likevel fortere ned enn dette. Noe vaskes ut, og det meste bindes i jorda. Bare en liten del er i omløp i næringskjeden. Når vi ser på verdiene i beitedyra om høsten spretter den opp og ned, og det kan se ut som om dette skal vare evig. Men når det gjelder vinterverdiene i rein ser vi heldigvis en stabil nedgang, forteller forskeren.

Begynte å måle radioaktivitet på 1960-tallet

Norske strålevernmyndigheter begynte å måle radioaktivt cesium  i de som driver med reindrift allerede i 1965. Målingene begynte på samer i Kautokeino, som en følge av prøvesprengningene av kjernevåpen på 1950- og 1960-tallet.

• Les også: Hvor farlig er kjernekraft?

Etter Tsjernobyl har det også blitt foretatt målinger av dem som driver med rein i de områdene som ble hardest rammet i Norge, nemlig Midt-Norge og Sør-Norge.

– Før Tsjernobyl var vi aldri oppe i slike nivåer som vi ser i dag, selv da prøvesprengningen var på det mest intense på 1960-tallet, forteller Skuterud.

Disse sprengningene foregikk så høyt oppe i atmosfæren at radioaktiviteten ble spredd og fikk ikke slike konsentrasjoner som noen områder fikk etter Tsjernobyl.

Sørsamene mest forurenset i verden

Samene i Sør-Norge er sannsynligvis blant de mest radioaktive i hele verden, mener Skuterud.

Helseeffekten av dette vet vi strengt tatt svært lite om.

– Vi skulle gjerne gjort helseundersøkelser i denne gruppen. Men utfordringen er blant annet at dette er en svært liten befolkningsgruppe, så statistikken blir usikker. Men ut fra det vi vet om konsekvenser av slike stråledoser, forventer vi ikke helseeffekter.

Mindre kreft blant samer

Det er derimot gjort undersøkelser av kreftforekomsten i den nordsamiske befolkningen etter nedfallet på 1950- og 1960-tallet.

Denne viste at den samiske befolkningen hadde betydelig lavere krefthyppighet enn den øvrige befolkningen.

Dette skyldes sannsynligvis at samer lever sunnere enn andre, mener Skuterud.

– De er i mer fysisk aktivitet og reinsdyrkjøttet, som de fortsatt spiser mye av, er magert og sunt. Samer spiser også mye fisk og bær, sammenliknet med den øvrige befolkningen.

Men strengt tatt gir det oss likevel ikke svar på hvilken langtidseffekter nedfallet kan ha hatt, mener forskeren.

Etter Tsjernobyl har det vært sterke kostholdsråd om hvor mye reinsdyrkjøtt man bør spise hver dag. Samene har vært svært bevisst faren ved radioaktivitet.

Store forskjeller i grenseverdiene

For å holde kontroll på folks årlige inntak av mat som inneholder cesium-137, er det laget nasjonale grenseverdier. Disse varierer sterkt fra land til land. 

Det er enighet om at man skal avgrense inntaket til befolkningen til 80 000 bequerel i året. Årsaken til forskjellene mellom land handler blant annet om forskjeller i kostholdet mellom land og hvor mange av matvarene som er forurenset i de enkelte landene.

– Etter atomulykken i Fukushima i Japan i 2011 har problematikken rundt grenseverdier fått ny vind i seilene, og det foregår i dag et internasjonalt arbeid på dette, forteller Skuterud .

I Norge har vi ekstremt høye grenseverdier sammenliknet med hva som er satt i Japan etter ulykken der.

• Les også: Tunfisk tok med seg radioaktiv stråling over Stillehavet

Mens verdien i vanlige dagligvarer er satt til 600 becquerel per kilo i Norge, er det satt en grense på 100 becquerel i Japan.

For mat vi spiser mindre av, for eksempel ferskvannsfisk og vilt, er den japanske grensen på 500 og den norske på 3000.

Det handler også om politikk

Mange vurderinger ble gjort i Norge i forbindelse med høye grenseverdien etter Tsjernobyl-ulykken, og til syvende og sist var beslutningen politisk, sier forskeren.

– I Norge ble grenseverdiene på denne kategorien mat satt høyt fordi vi hadde en urbefolkning som levde av reindrift og kunne miste sitt levebrød hvis grenseverdiene ble satt for lavt. Det ville fort kunne få større helsekonsekvenser enn det den radioaktive forurensningen alene ville gi.