Feromoner er et omdiskutert emne blant forskere – men kinesiske forskere konkluderer med at de former vår oppfatning om hvem som er sexy.
Det kinesiske forsøket viser at en heteroseksuell mann gjenkjenner duften av en kvinne, mens en homoseksuell mann gjenkjenner duften fra andre menn. Dette betyr at mennesker kan lukte seg frem til det andre mennesker, men bare hvis personen de snuser etter er en potensiell partner. Kineserne mener at denne kommunikasjonen skjer via feromoner.
– Resultatene våre tyder på at menneskelige feromoner finnes, sier professor Wen Zhou fra Chinese Academy of Sciences i Beijing.
De kjemiske signalene kan endre vår sosiale oppfatning. Dette skjer ubevisst.
Skal påvirke andre
Professor Wen Zhou forklarer at forskerne testet effekten av to typer av steroider – androstadienon og estratetraenol – som i andre studier har blitt identifisert som feromoner.
Teorien er at feromoner er signalstoffer som mennesker skiller ut for å påvirke andre mennesker. De lukter ikke noe i seg selv, og derfor oppfatter vi dem ikke bevisst. Disse bitte små signalstoffene kommuniserer direkte med den ubevisste delen av hjernen vår.
Menn frigjør feromonet androstadienon, mens kvinner frigjør estratetraenol. Tidligere studier har vist at androstadienon finnes i mannens sæd og armhulesvette, mens det kvinnelige steroidet estratetraenol finnes i kvinnens urin.
Vi snuser oss frem til en potensiell partner
Forsøkspersonene bestod av 24 heteroseksuelle menn, 24 heteroseksuelle kvinner, 24 homoseksuelle menn og 24 bi- eller homoseksuelle kvinner. I alt deltok 96 personer.
Forsøkspersonene ble vist en digitalt modifisert, kjønnsnøytral person. Deretter ble effekten av en dose feromon undersøkt.
Når heteroseksuelle menn luktet på estratetraenol, oppfattet de figuren som veldig feminin. Kvinnene som snuste på det mannlige feromonet, androstadienon, mente den var mer maskulin.
Homoseksuelle menn oppførte seg akkurat som kvinnene, mens resultatene for lesbiske og biseksuelle kvinner var midt imellom.
Dette viser at vår oppfatning av andre til dels blir formet av usynlige signalstoffer, mener de kinesiske forskerne.
– De to menneskelige steroidene gir opplysninger om det motsatte kjønn, og seksuell orientering er en viktig faktor, forteller professor Wen Zhou.
Den kjønnsnøytrale personen som ble brukt i forsøket, kan du se i videoen:
Hva slags organ?
Det kinesiske forsøket viser at det skjer mer kommunikasjon mellom mennesker enn det som er synlig for øyet. Men hvordan registrerer vi disse flyktige signalstoffene?
Hjerneforskeren Troels Kjær fra Roskilde Sygehus og Københavns Universitet er en av de få i Danmark som vet noe om menneskelige feromoner.
Han forteller at teorien er at det finnes et organ i nesen som kalles det vomero-nasale organ. Det skal være her vi plukker opp feromonene.
Øre-nese-hals-leger har funnet et område på slimhinnen i nesen som kan være dette organet, men de har ikke funnet nervecellene som skal forbinde organet med hjernen.
Feromoner får kvinner til å svinge i takt
Troels Kjær er sikker på at feromoner mellom mennesker eksisterer, blant annet fordi det er så utbredt blant dyr.
– Vi lar oss nok påvirke av mer enn vi tror. Jeg tror feromoner spiller en stor rolle i den ubevisste kommunikasjonen. Et tydelig tegn på eksistensen av feromoner, er at kvinners menstruasjoner begynner å svinge i takt når de bor sammen, sier hjerneforskeren.
Det er sex i luften
Normalt forbindes ikke svette og urin med noe sexy, men disse væskene inneholder feromoner, skriver de kinesiske forskerne. Ifølge Troels Kjær inneholder også skjede-sekret feromoner.
Troels Kjær mener at de kinesiske forskningsresultatene virker troverdige. Han forteller at flere studier peker på at feromoner er med på å styre valg av partner.
Referanser:
Wen Zhou m. fl.: Chemosensory Communication of Gender through Two Human Steroids in a Sexually Dimorphic Manner (2014) Current Biology. (Sammendrag).
Kathleen Stern og Martha K. McClintock: Regulation of ovulation by human pheromones (1998) Nature. DOI:10.1038/32408. (Sammendrag)
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
Leave a Reply