Selv om mennesker sjelden blir syke av Mycobacterium avium, kan bakterien være farlig for personer som lider av immunsvikt eller kroniske lungesykdommer. At bakterien er motstandsdyktig mot flere typer antibiotika, gjør  ikke saken bedre.

Det er heller ikke uvanlig at griser infiseres, uten at dyrene oppfattes som syke. Bakterien overlever da inne i en type immunceller, eller makrofager, og dette kan føre til at det dannes forandringer i vevet rundt.

Angelika Agdestein har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt to underarter av denne bakterien, og hvilke smitteveier disse tar når de angriper gris. Hun har også sett på hvor stor evne de har til å forårsake sykdom hos denne dyrearten, og om smitte til mennesker via infisert svinekjøtt er mulig.

De to artene kalles Mycobacterius avium subsp. avium og Mycobacterius avium subsp. hominissuis. Den første forårsaker tuberkolose hos fugler, den andre finnes hovedsaklig i gris og mennesker. 

Strø kan være en smittekilde for gris

Gjennom et eksperiment med smitte av gris viste Agdestein at begge underartene av Mycobacterius avium smitter gris. Men bare typen hominissuis ble skilt ut i grisens avføring. De to underartene fremkalte omtrent like stor grad av infeksjon, men bare den ene typen ble utskilt fra tarmen. 

- Dette kan tolkes slik at hominissuis-typen i større grad skilles ut fra smittede dyr og at smittepresset i problembesetninger blir høyere enn for avium-typen, sier Agdestein.

For å finne ut om strøet som brukes i grisebingen kan være smittekilde, foretok forskerne genetiske undersøkelser av avium-typen fra torvstrø og fra griser på flere gårder. Det var nært slektskap mellom bakteriene fra torvstrø og fra gris på samme gård, noe som ifølge Agdestein tyder på at strø kan være en viktig smittekilde for gris. 

Smitte oppdages først i slakteriet

Smittede griser virker ofte helt friske, og eventuelle sykdomsforandringer oppdages i de fleste tilfeller først på slakteriet, oftest på grunn av forandringer i lymfeknutene. Ved funn av typiske forandringer i slakteskrotten, blir hele skrotten eller deler av den kassert.

- I besetninger hvor infeksjonen har etablert seg, kan det å måtte kvitte seg med slakt bety betydelige økonomiske tap for bonden, opplyser Agdestein.

Infeksjon hos menneske har i flere tilfeller vært sporet til vannkilder. I vannsystemer kan mykobakteriene danne biofilm, et samfunn av mikroorganismer og egenproduserte stoffer de omgir seg med, som beskytter dem mot konvensjonell rensing av drikkevann.

Slipper gjennom kjøttkontrollen

Det er uvisst om svinekjøtt kan være en smittekilde for mennesker, men bakterieisolater fra gris og mennesker er genetisk svært like. Dette kan bety at gris og mennesker smitter hverandre eller at de er utsatt for felles smittekilder, for eksempel vann.

Hvis det finnes uoppdagede mykobakterier i griser som blir slaktet, er muligheten til stede for at mennesker kan smittes via svinekjøtt. Agdestein testet derfor forekomster av M. avium hos griser som var levert til slakteri for ordinær slakting.

Testene avdekket høy forekomst av M. avium og andre potensielt sykdomsfremkallende mykobakterier i svineskrotter, ofte uten at det var synlige forandringer i slakteskrotten.

- Det kan derfor være en sjanse for at infisert kjøtt slipper gjennom kjøttkontrollen, noe som muligens kan representere en fare for utsatte pasientgrupper. For eksempel mennesker med kroniske lungelidelser, sier Agdestein.

Bakterier fra gris vokser godt i celler fra menneske

Studier av hvordan M. avium oppfører seg i celler fra gris og menneske kan gi viktig informasjon om eventuell smitte fra gris til menneske og omvendt.

 – Vi studerte hvordan bakterier som var isolert fra henholdsvis gris og menneske, vokste i makrofager fra mennesker, sier Agdestein og fortsetter.

- Da så vi at bakterier fra gris vokste like godt som bakterier fra mennesker i disse cellene, noe som tyder på at menneske og gris er i stand til å smitte hverandre, fortsetter hun.

Referanse:

Angelika Agdestein. Transmission and virulence of Mycobacterium avium, with emphasis on infection in pigs. Doktogradsavhandling ved Veterinærinstituttet og NMBU Veterinærhøgskolen 17. september 2014.