Tingenes internett («Internet of Things») er navnet på en trend hvor stadig flere av de elektroniske enhetene vi omgir oss med, knyttes til internett for å kunne kommunisere både med hverandre og med oss mennesker. Men fortsatt er det mange spørsmål ved tingenes internett som er uavklarte. Et slik spørsmål er hvordan vi skal kunne finne fram blant de milliarder av enhetene som ventes å bli knyttet til internett i årene som kommer. Én ting er enhetene man selv eier og har kontroll på. En annen ting er enheter som er ment å være tilgjengelige for alle.

Google avduket i forrige uke et nytt og frittstående åpen kildekode-basert prosjekt som forsøker å løse dette. Prosjektet kalles for Physical Web og holder til på GitHub. Det understrekes at det dreier seg om et eksperimentelt prosjekt som er på et tidlig stadium.

– Physical Web er et forsøk på å utvide superkraften til weben – URL-en – til dagligdagse, fysiske objekter. Den grunnleggende forutsetningen vår er at du skal kunne går bort til ethvert «smart», fysisk objekt og samhandle med det uten først å måtte laste ned en app, heter det i beskrivelsen av prosjektet.

Eksempler på fysiske objekter som nevnes, inkluderer salgsautomater, reklameplakater, busstopp og leiebiler. Samtlige vil kunne ha mer informasjon eller tjenester å tilby til personer i nærheten enn det som er tilgjengelig ved første øyekast, for eksempel når den neste bussen kommer. Denne informasjonen vil vises på brukerens enhet.

Tanken bak Physical Web er at de smarte, fysiske objektene skal kunne kringkaste relevante URL-er til alle enheter som er i nærheten. På en smartmobil eller et nettbrett vil brukeren kunne se disse URL-ene i for eksempel et eget grensesnitt, for så å kunne velge å klikke en URL for å få tilgang til det som tilbys. I oversikten over URL-ene kan det også vises en kort tekst, en tittel og tilsynelatende også en logo.

Kommunikasjonen er i utgangspunktet enveis, noe som innebærer at parkerings- eller brusautomaten ikke vil vite noe om hvem det er som passivt mottar URL-informasjonen. Først når brukeren velger å åpne URL-en, vil den smarte, fysiske enheten eller tilknyttede systemer vite at URL-en har blitt mottatt. Selve kringkastingen i dagens prototype skjer ved hjelp av Bluetooth Low Energi (LE), men også andre teknologier kan være aktuelle. All annen kommunikasjon vil skje via brukerenhetens vanlige internettforbindelse.

Dersom det er flere smarte, fysiske enheter i nærheten, vil enhetene kunne rangeres etter signalstyrke. Ifølge prosjektet har dette vist seg å fungere godt dersom avstanden mellom enhetene er på mer enn 1,5 meter. Andre mulige faktorer for rangeringen i listen inkluderer historikk og personlige preferanser.

Allerede har Physical Web-prosjektet utviklet applikasjoner til Android og iOS. Tanken er likevel å unngå bruken av apper og at løsningen blir en standard som implementeres i operativsystemene til mobile enheter. Hvordan brukeren får tilgang til listen over URL-ene til enheter i nærheten, vil trolig kunne variere fra plattform til plattform. I appene benyttes henholdsvis varslingsfeltet i Android og låseskjermen til iOS. Men det dreier seg bare om å gjøre listen lett tilgjengelig, ikke for å forstyrre brukeren med varsler i tide og utide.

Physical Web-prosjektet omfatter teknologier som til sammen kan minne noe om Apples iBeacon-teknologi. Men mens iBeacon offisielt krever bruk av iOS-enheter, kan Physical Web trolig kan brukes av enhver smart klientenhet med støtte for Bluetooth LE og internett. Siden en app tydelig kan brukes for å gi enheten støtte for løsningen, avhenger den heller ikke av plattformleverandørens egen interesse for det hele.