I neste års statsbudsjett foreslår regjeringen å bevilge 30,9 milliarder kroner til universitet og høgskoler. Det er en realvekst på over to prosent fra 2014. Samtidig tas 150 millioner kroner fra driftsbudsjettet.

– Vi hadde forventet en større satsing fra en regjering som sier at kunnskap er den nye oljen. Selv om det er en reell økning i bevilgningene, ser vi at skattelette og samferdsel er prioritert på bekostning av forskning og utdanning. Nå setter vi vår lit til at samarbeidspartiene Venstre og Kristelig Folkeparti vil rydde opp, sier Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet, til forskning.no.

Mindretallsregjeringen er avhengig av støtte fra samarbeidspartiene for å få gjennom budsjettet. Venstres Iselin Nybø lover tøffe forhandlinger.

– Det endelige budsjettet som skal vedtas i desember må se annerledes ut. Venstre vil ha et budsjett som prioriterer forskning høyere, uttaler Nybø, nestleder i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, i en e-post til forskning.no.

Må spare penger

Institusjonene er forventet å spare inn penger gjennom mer effektiv drift.

– Høgskolene og universitetene får et økt effektiviseringskrav i budsjettet. Samtidig vet vi at institusjonene burde hatt flere midler til å kunne prioritere bedre studier og mer forskning. En generell økning for universitetene og høgskolene er nødvendig, sier Nybø.

Samtidig foreslår Regjeringen å bevilge 100 millioner kroner til blant annet rekruttering av internasjonale toppforskere.

70 millioner går til fem norske universiteter øremerket ledende forskningsmiljøer: Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, NTNU og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Styrker fremragende forskning

– Vi satser på noen områder. Regjeringen vil prioritere utviklingen av verdensledende fagmiljøer og tiltrekke oss fremragende forskere, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til forskning.no.

Universitetet i Bergen er ett av fem universiteter som får elitepenger. Rektor Dag Rune Olsen er fornøyd med satsingen.

– Vi ser en vilje til å satse sterkere på fremragende forskning. Dette er et skritt i riktig retning, sier Olsen i en pressemelding.

Han påpeker imidlertid at regjeringen sender brorparten av den økte satsingen på forskning til EU og programmet Horisont 2020.

I Regjeringens plattform flagges høye ambisjoner for kunnskapssamfunnet, men det forslås ingen vesentlig økning i budsjettforslaget for 2015, mener UiB-rektoren.

– Mye penger til EU

Elitesatsingen er ikke god nok, mener Forskerforbundet.

En del av veksten i Kunnskapsdepartementets budsjett er 700 millioner til EUs rammeprogram for forskning, der norske institusjoner må søke om penger i likhet med andre europeiske institusjoner.

– Elitesatsingen på norske institusjoner blir liten sett i forhold til hvor mye som går til EU, det er usikkert hvor mye Norge får igjen for disse pengene, sier Aaslestad.

Han legger til at Regjeringen er et skritt på veien om å hente hjem flere forskningsmidler gjennom styrking av programmet EU-STIM.

– Vi er nødt til å gjøre universitetene i stand til å hente disse midlene tilbake. I dag får vi igjen 60 øre per krone, det er penger ut av vinduet, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til forskning.no.

Færre forskningsmiljøer

Regjeringen ønsker seg større og sterkere universiteter og høyskoler, og foreslår mer penger til miljøer som slår seg sammen og samarbeider.

De vil gi til sammen 75 millioner kroner for å stimulere til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i sektoren.

Institusjoner som utnytter ressursene mer effektivt skal få en samlet økning på 25 millioner kroner.

Kunnskapsdepartementet tar sikte på å legge frem en stortingsmelding om strukturen i universitets- og høgskolesektoren i 2015.

Vil satse på lærere

I budsjettet foreslår regjeringen å øke videreutdanning for lærere med 500 nye plasser i vikarordningen og 1 000 nye plasser i stipendordningen. Fra høsten 2015 kan 5000 lærere få tilbud om videreutdanning, over 3000 flere enn i dag.

Totalt foreslår regjeringen å bruke én milliard kroner på videreutdanning for lærere.

– Det er positivt at det er satt av en halv milliard ekstra til etterutdanning av lærere. Men vi kan ikke se at universiteter eller høgskoler er satt i stand til å ta imot disse studentene, sier Aaslestad.

Sykepleiere og ingeniører

Regjeringen foreslår å bevilge 30 millioner kroner årlig til utstyr til sykepleier- og ingeniørutdanningene.

Den vil også gi 57 millioner kroner til nye rekrutteringsstillinger, primært i profesjonsutdanningene.

Dessuten skal 85 millioner settes av til oppgradering av universitetsbygg.