Det er vanlig å oppleve plager etter å ha blitt utsatt for traumer og terror. Mange studier viser at personer som har hatt slike negative hendelser også kan oppleve at de er sterkere enn de trodde eller at de i etterkant setter mer pris på livet. Altså at de opplever vekst som følge av den traumatiske hendelsen.
Forskere ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har gjennomført tre datainnsamlinger blant de ansatte i regjeringskvartalet i etterkant av terrorangrepet den 22. juli 2011, og funnet tydelige spor av det forskerne kaller posttraumatisk vekst. Til og med blant dem som ikke var til stede under terrorangrepet.
Vekst og stress
Forskerne ønsket å se nærmere på om det er ulike grupperinger av mennesker som opplever forskjellige mønstre av posttraumatiske reaksjoner.
Tidligere studier, som har fokusert på sammenhenger mellom posttraumatisk stress og posttraumatisk vekst, har nemlig funnet sprikende sammenhenger.
- I noen studier ser det ut som at mennesker som opplever stress også opplever vekst, i andre studier er det de som ikke opplever stress som opplever vekst, og det er også studier der det ser ut som at disse to fenomenene oppstår uavhengige av hverandre, sier Marianne Skogbrott Birkeland, forsker ved NKVTS.
Tre vanlige reaksjonsmønstre
Da forskerne analyserte respondentenes reaksjoner, var det tre mønstre som utmerket seg.
For det første var det en gruppe som verken opplevde posttraumatisk stress eller vekst. Mange av disse var heller ikke tilstede i regjeringskvartalet da bombeangrepet skjedde.
En annen gruppe opplevde høyt nivå av posttraumatisk stress. De fleste av disse rapporterte samtidig at de opplevde å ha vokst på opplevelsen, spesielt når det gjelder det å sette mer pris på andre mennesker og livet generelt.
For det tredje fant forskerne en stor gruppe som opplevde lavt nivå av posttraumatisk stress, men likevel et høyt nivå av posttraumatisk vekst.
– Den siste representerer det vanligste reaksjonsmønsteret. Omtrent 75 prosent av dem som var tilstede under bombeangrepet og cirka 40 prosent av dem som ikke var tilstede rapporterte et slikt mønster, forteller Birkeland.
En måte å mestre traumer
– Dette viser at folk reagerer ulikt på traumer. De fleste som opplever mye plager rapporterer også å ha vokst på det. I tillegg er det en ganske stor gruppe som opplever å ha vokst på hendelsen på tross av at de ikke var tilstede, sier Birkeland.
Hun understreker at det å oppleve posttraumatisk vekst ikke nødvendigvis betyr at personen har vokst helt objektivt som menneske. Derimot kan det handle mer om at enkelte mennesker, oppi alt det vanskelige og tragiske, også klarer å se positive aspekter ved det som har skjedd.
– Vi tror at det å oppleve posttraumatisk vekst kanskje er en type mestringsmekanisme som noen, men ikke alle, bruker, sier forskeren.
Vekst ingen forutsetning
Etter terrorhendelser, der mennesker er kollektivt eksponert for en traumatisk hendelse, er det ganske vanlig å oppleve at det også finnes positive ting oppi alt det tragiske som har skjedd.
Kollektiv eksponering for terror kan gjøre at samfunnets ressurser mobiliseres. Når folk ser at det fungerer og at mennesker yter sitt ytterste for å få samfunnet til å gå rundt, kan vi bli minnet på hvor godt rustet både samfunnet generelt og enkeltmennesker er til å tåle negative hendelser.
– Men det er ikke slik at du må oppleve vekst for å klare deg godt etterpå. Det kan gå fint både med dem som opplever vekst og med dem som ikke gjør det. Det er ikke slik at de som rapporterer vekst klarer seg bedre enn dem som ikke gjør det, sier Birkeland.
– Det bør heller ikke være sånn at det er en tvangstrøye at du burde se noe positivt i alt som skjer. Enkelte ting er ganske enkelt negativt, og sånn er det. Livet går videre selv om du ikke ser noe positivt ved alt som skjer i livet, og du har kanskje andre mestringsmekanismer som kan være minst like effektive for å komme videre med livet sitt, sier Birkeland.
Hun konkluderer med at det å eksponeres for traumatiske hendelser, som for eksempel terror, kan oppleves som en mulighet til å vokse som menneske, men at det tross alt er best ikke å være midt i skuddlinjen når det skjer.
Referanse:
Birkeland, M. S., Hafstad, G. S., Blix, I., & Heir, T. Latent classes of posttraumatic stress and growth. Anxiety, Stress & Coping: An international journal. doi:10.1080/10615806.2014.956097
Leave a Reply