Av Paal Krokene, Skog og landskap

Mange insekter vil utvide sitt leveområde mot nord dersom klimaet blir varmere. Det kan føre til at norske skoger får nærkontakt med nye og ødeleggende skadegjørere. En av artene vi har størst grunn til å frykte er en vakker sommerfugl med et uskyldig navn.

En nonne vi helst ikke vil se mer til

Barskognonne (Lymantria monacha), eller bare nonne som den ofte kalles, er en sommerfugl. I dag finnes den i Sør-Norge uten å gjøre skade, men lenger sør i Europa er den et av barskogens mest skadelige insekter. Artens kjerneområde er i Polen og Tyskland, men vi trenger ikke reise lenger enn til Sverige for å finne eksempler på ødeleggende angrep av nonnen.

Nonnen er en generalist og larvene angriper både eik, bøk, agnbøk, lind og vier i tillegg til gran og furu. Ødeleggende masseangrep er imidlertid stort sett begrenset til barskog. Gran er særlig utsatt fordi den er mer følsom for avnåling enn furu. Gran dør som regel hvis den mister 50-80 % av nålene, mens furu kan tåle å bli fullstendig ribbet for nåler. Trær som er svekket av nonneangrep vil være mer utsatt for angrep av for eksempel granbarkbille eller margborere.

Er ute og flyr om natten …

Nonnen flyr om natten i august og legger 100-200 egg på furu og gran. Eggene legges gruppevis i barksprekker og under barkskjell på stamme og greiner. Etter overvintring klekker larvene i mai når de nye skuddene skyter. Larvene gnager på blomsterknopper, skudd og nåler oppe i trekrona. I juli forpupper de seg i et løst spinn på stammen eller greinene, og den nye generasjonen klekker et par uker etter.

I Norge finnes nonnen hovedsakelig langs kysten fra Kristiansand til svenskegrensa, og mer sporadisk lenger inn i landet. Det nordligste funnet er fra Starmoen ved Elverum. Modellberegninger fra Finland viser at i et klima som er 3-4 grader varmere enn dagens, vil nordgrensen til nonnen kunne flytte seg 500-700 km mot nord. En slik ekspansjon i utbredelsen vil trolig kunne gi masseangrep av nonnen i sentrale granskogområder på Sør og Østlandet innen utgangen av dette århundret.

Alle skadelige insekter har et leveområde som er mye større enn deres utbruddsområde – det området der de forekommer i så store mengder at de gjør økonomisk skade. Ved sin nordgrense klarer arten å overleve og reprodusere selv om leveforholdene er marginale, men blir aldri tallrik nok til å gjøre skade. Dersom nonnens nordgrense flytter seg flere hundre kilometer mot nord, vil utbruddsområdet utvide seg tilsvarende. Det betyr at vi i verste fall kan risikere lignende nonneutbrudd i Norge som de man opplevde i Polen tidlig på 1980-tallet, da 25 % av skogarealet ble angrepet og 6,5 millioner hektar ble sprøytet med pesticider.