Men vil du ta den i øyesyn må du ha mer enn vanlig flaks. Den er svært sjelden, og bare funnet to steder i Norge.

Tårekjuka (Inonotus dryadeus) er en parasitt på svære, eldgamle eiketrær, og vokser nederst på stammen eller røttene til disse. For eiketrærne er tårekjuka overhode ikke godt nytt.

Soppens hvitråte kan med tiden ta knekken på selv de største trær. Men angrepet er langsomt, og det kan ta mange tiår, eller til og med over hundre år, før treet dør.

Fruktlegemet, eller hatten, til tårekjuka er ettårig. Den er først svampaktig og myk, men blir etterhvert hardere og får en fløyelsaktig, jevn, brun overflate. De vakre «ravtårene» som har gitt arten navn, skilles ut fra hattens overflate når soppen er i voksefasen.

Tårekjuka kan bli opp til 30 centimeter i diameter og er lett å få øye på. Å finne den er likevel ikke så lett – for å si det forsiktig. Den er kresen med hensyn til habitat og trives bare på store, gamle eiketrær på rik mark.

Lenger sør i Europa finnes arten også på andre lauvtrær enn eik. Så langt er tårekjuke bare funnet to steder her til lands – i Fredrikstad og i Arendal.

Fordi det er veldig få tårekjuker i Norge og fordi populasjonene er isolerte, er arten i Norsk rødliste 2010 vurdert til å være kritisk truet. En antar også at arten er i tilbakegang fordi de eldgamle eiketrærne som arten er avhengig av, blir gradvis færre.