I takt med at jordens befolkning vokser seg større og større, oppstår det utfordringer. Blant annet må vi finne ut hvordan vi skal brødfø alle. Matproduksjon tar opp plass, bruker flere naturressurser og medfører høye CO-utslipp.

Ifølge folkene bak den amerikanske YouTube-kanalen ASAP Science er det derfor på tide å tenke i nye baner: De har undersøkt fordelene ved å spise insekter:

Ifølge Nanna Roos, som er førsteamanuensis ved human ernæring ved Københavns Universitet, er det ikke noen dum idé. Hun mener insekter er fremtidens matvare.

– For mange mennesker i Asia, Afrika og Latin-Amerika er det normalt å bruke insekter i maten, for eksempel sommerfugllarver og biller. Men det er også relevant for oss i Vesten. Landbruket står ovenfor en proteinkrise. Derfor vil en industrialisert insektproduksjon også komme hit, sier hun.

Døde insekter i ølet

Det kan virke uappetittlig å spise insekter, men de finnes allerede i mange matvarer.

Ifølge ASAP Science er det små insekter i spinat og peanøttsmør – og hele 258 små insekter, slik som trips og midd, per 100 gram øl.

Nanna Roos tror ikke det er noe forbrukerne bør tenke så mye over. Insektene er nemlig helt ufarlige.

– Det finnes små insekter i alle industrielle grønnsaks- og fruktprodukter. I USA har matvaremyndighetene faktisk innført standarder for hvor mange insekter de kan inneholde, sier hun.

Sirisser er miljøvennlige

ASAP Science lister opp fordeler ved å bruke for eksempel sirisser som mat:

Plass: Om lag 38 prosent av landområdene på jorden brukes til landbruk, og det krever plass å produsere kveg, kyllinger og griser. Det kreves om 400 kvadratmeter for å produsere et kilo storfekjøtt. Til sammenligning krever det bare 30 kvadratmeter å produsere den samme mengden av sirisser.

Drikkevann: På tross av at flere mennesker må bo i områder uten adgang til rent drikkevann, brukes 70 prosent av vannet til landbruk. Det kreves svimlende 22 000 liter vann for å produsere ett kilo storfekjøtt. Et kilo svinekjøtt krever 3500 liter vann og et kilo kyllingkjøtt 2500 liter. Å produsere den samme mengden sirisser krever bare én liter.

– Sirisser har en høy vekstrate fordi det ikke går særlig mange ressurser til vedlikeholdet av dem. Det er klart at det krever mer å vedlikeholde en 200 kilo tung ku som skal produsere en kalv. Med insektene er det annerledes fordi de vokser raskt, og vi kan høste dem når de er store nok, sier Nanna Roos.

– De tar ikke mye plass og kan stables i høyden. Dessuten gir ikke produksjonen særlig mye utslipp av CO₂.

– Vi spiser allerede reker

Det er nok de færreste som stikker ut i hagen for å finne litt småkryp til middagsmat. Den vestlige delen av verdenen er særlig tilbakeholden når det gjelder de små dyrene.

Ifølge ASAP Science skyldes det at et kaldere klima fører til færre insekter. Dessuten har man i Vesten et velutviklet landbruk.

Matkulturen har kanskje også en historisk årsak. Noen forskere mener at forfedrene våre fant det sosialt uakseptabelt å spise insekter fordi de mente at det var forbeholdt primitive stammesamfunn.

Imidlertid finnes det ingen gode grunner til å utelate insekter fra matkulturen, sier Nanna Roos.

– Vår oppfatning av insektene kan være påvirket av klimaet, men vi har også massevis av insekter som er spiselige. Det kan være riktig vårt tradisjonelle landbruk kan være årsaken til skepsisen. Man kan forestille seg at insektene ble en fiende fordi de ødela avlingene, sier Roos.

– Hva som er akseptert som mat, er ulike i de forskjellige kulturer. I Vesten synes vi at insekter er ekle, men likevel spiser vi både reker, hummer og skjell, ikke er så ulike. Og østers og skjell spiser vi jo hele, med innvoller og alt, sier hun.

Kan hjelpe u-land

Ifølge ASAP Science er det mye proteiner, vitaminer og mineraler i insekter.

– Det er høye nivåer av jern og sink i sirisser. Insekter kan også være en kilde til gode fettstoffer, slik fisk er. Vi vet imidlertid ikke hvor godt mineralene fra insekter blir tatt opp i kroppen, sier Nanna Roos.

– I u-land er det stor mangel på animalske produkter, og derfor kan insektene være et viktig tilskudd. Det kan bidra til å hindre underernæring, sier hun.

Må investere i nye produksjonssystemer

Nanna Roos ser imidlertid flere utfordringer.

– I Europa har vi nok mat, så vi er også veldig restriktive. Vi har reguleringer for hva man kan bruke til husdyrfôr. Derfor foregår det et arbeid på EU-nivå for å kunne bruke insektprotein på en sikker måte, sier hun.

Dessuten mener Roos at det er gjort for lite forskning på området. Man bør undersøke hvilke insektarter som har et høyt næringsinnhold, og hvordan man kan utvikle et effektivt produksjonssystem, avslutter hun. 

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.