Det store seilskipet, som nå ligger på bunnen av det Egeiske hav i Hellas, sank sannsynligvis en gang mellom 70 og 60 f.Kr.

Vraket ble oppdaget i 1900, og tidlige ekspedisjoner fant en mengde luksusvarer i restene av lasterommet til skipet, som har fått navnet Antikythera-vraket, oppkalt etter øya i nærheten.

Nå er en ny ekspedisjon fått lov til å gjøre utgravninger ved vraket, leder av amerikanske Woods Hole Oceanographic Institution.

Bronsespyd og ankre

Under Dden første ekspedisjonen på begynnelsen av 1900-tallet ble det funnet mye, men dykkerteknologien var ikke spesielt god på denne tiden.

To av dykkerne skal ha blitt lamme, og én ble rammet av dykkersyke, ifølge hjemmesidene til instituttet.

Blant de nye funnene som dykkerne har gjort, er et stort bronsespyd som sannsynligvis ble holdt av en marmorstatue som forestilte en kriger.

Forskerne har også funnet ankre og skipsdeler, blant annet bronseringer for tauverk som har overlevd 2000 år på havbunnen. De har også sett at objekter fra skipet er spredd over et mye større område enn man trodde før.

Sannsynligvis var også skipet mye større enn man tidligere trodde, og planker fra skipet antyder at det var over 50 meter langt.

Blant funnene var også en intakt keramikkmugge og rester av et utskåret sengebein.

På begynnelsen av 1900-tallet ble det gjort spektakulære funn ved dette vraket, og man tror at skipet fraktet en skipslast med luksusvarer fra Hellas til Roma.

Bronsestatuer, smykker og glass ble funnet ved vraket, men det mest berømte er Anikythera-mekanismen, en svært avansert klokkemekanisme som blir kalt den første kjente analoge datamaskinen. Dette funnet ble gjort i 1902.

Vanskelige forhold

Vraket ligger på rundt 60 meters dyp, som er for dypt for vanlig dykkerutstyr.

Dykkerne bruker et lukket pustesystem, hvor CO2 fjernes fra det utpustede okysgenet, som sirkulerer videre gjennom systemet.

Ekspedisjonen bruker også en svært avansert dykkerdrakt som kalles Exosuit.

Se video om drakten under