– Jeg har forsket på India i rundt 20 år, men da jeg var der for noen uker siden var jeg med på noe helt nytt: et salgskurs for Herbalife-produkter, forteller sosialantropolog Anne Waldrop, som sammen med kollega Kenneth Bo Nielsen nylig har redigert en bok som tar for seg hverdagslivet til kvinner i et India i endring. 

Det som overrasket henne var at hun gjennom dette produktet ble presentert for en likhetstankegang som er helt uvanlig i India. 

– Det som overrasket meg var vektleggingen av at alle kan bli selgere av kosttilskuddet – høykaste, lavkaste, kvinner, menn, med eller uten utdanning. Tilhørerne besto av alle mulige typer mennesker, forteller Waldrop.

Det var den muslimske kvinnen Mariam, som forskeren har kjent i mange år, som fortalte henne om salgskurset. Mariam er eneforsørger for ett barn og har alltid vært fattig. Men nå har hun plutselig fått bedre råd, fordi hun selger Herbalife-produkter.

Dette viser at India er i endring, ifølge forskerne.

I dette tilfellet er det en kombinasjon av den globale økonomien og ny teknologi.

- Svært mange, også relativt fattige kvinner, har nå råd til en mobiltelefon med internett. Dermed kan de selge produkter som Herbalife eller Oriflame-kosmetikk hjemmefra, sier Waldrop.

Indisk hverdagsliv

De sosiale endringene som boken tar for seg finner sted både i økonomi og politikk.

– Vi gjør etnografiske dypdykk, og de fleste bidragene tar for seg noen få kvinner som eksempler på de endringsprosessene som pågår i landet, forteller Waldrop.

– India er et enormt stort og komplekst land. I hvilken grad er det mulig å representere «indiske kvinner» i én bok?

– Variasjonen er selvsagt enorm mellom regioner og kvinner i ulike klasser og kaster. Men de er omfattet av en felles nasjonal kontekst og et juridisk rammeverk. Og det er noe indisk ved indiske kvinner, sier Nielsen.

– Og hva er dette indiske?

– Det er vanskelig å generalisere, men hvis jeg skal trekke fram to sentrale trekk ved det indiske samfunnet som har fått konsekvenser for kvinners stilling, må det bli henholdsvis demokrati og hierarki. Det faktum at India er verdens største demokrati, er sannsynligvis en viktig årsak til at kvinner og menn er likestilt i indisk lovgivning, og til at India har en sterk kvinnebevegelse

– Samtidig er India et svært hierarkisk samfunn der kastesystemet og store klasseforskjeller samspiller med kvinneundertrykking, slik at fattige lavkaste kvinner lider under en trippel undertrykking, sier Waldrop.

Ny teknologi, nye muligheter?

Mobiltelefonen som ga Mariam muligheten til å selge Herbalife, gjør også hverdagen lettere for mange kvinner på andre måter. I et samfunn hvor det typiske mønsteret er at kvinner flytter inn hos mannens familie når hun gifter seg, har det blitt lettere å holde kontakten med egen familie, og dermed også lettere å få støtte og hjelp dersom ekteskapet ikke svarer til forventningene.

Informasjonsteknologi og de mulighetene det gir for globalt samarbeid har hatt stor betydning for indisk økonomi. For dem som har høyere utdanning har IT-industrien gitt nye muligheter på arbeidsmarkedet.

Men vekstøkonomien befinner seg bare i bestemte sektorer, som IT, boligmarkedet og naturressurser, understreker Nielsen. Veksten kommer ikke nødvendigvis andre til gode.

Kvinner erstatter menn i klesindustrien

Å jobbe i indisk klesindustri har tidligere vært et mannsyrke. De siste tiårene har disse jobbene i stadig større grad blitt overtatt av kvinner.

– Dette er ikke nødvendigvis et tegn på at kvinner får det bedre: Grunnen til at de tar en slik jobb er ofte at ektemannen er blitt arbeidsledig, og familieøkonomien som helhet forblir uendret eller forverret. Industrien flyttes dessuten i økende grad ut av bykjernen, slik at kvinnene får lang reisevei til jobben, forteller Waldrop.

På landsbygda blir mange kvinner sittende igjen med ansvaret for små jordeiendommer når mannen migrerer til byen for å finne arbeid.

– Det er hardt arbeid å være småbonde i India, så på en måte sitter disse kvinnene igjen med svarteper. Samtidig får de jo også kontroll med produksjonen, så det er både-og. Det er bare et eksempel på mange slike forandringer, som i bunn og grunn er tvetydige, sier Nielsen.

Mange har fått det verre

Indias økte deltakelse i den globale økonomien har gjort at noen av de rike har blitt veldig rike, og flere fra middelklassen har tatt steget opp i øvre middelklasse. Selv om noen av de fattige også har fått det litt bedre, har mange også fått det verre, og forskjellene øker, ifølge de to redaktørene.

Et annet tragisk eksempel på at ikke alt blir bedre for indiske kvinner er at kvinneunderskuddet har økt, og spredt seg geografisk til nye områder hvor det tidligere ikke var et problem.

– Mens jentebarn alltid har hatt høyere dødsrate enn guttebarn, gjør ultralydsteknologien de siste tiårene gjort det mulig å sile ut jentebarn allerede på fosterstadiet, sier Nielsen.

Voldtektsbølge

En rekke tilfeller av gjengvoldtekter i India har fått stor oppmerksomhet også i vestlige medier, særlig de to som endte med drap på ofrene i 2012 og 2014.

– Vi hadde allerede begynt planleggingen av boka vår da dette skjedde i 2012, men følte at en bok om indiske kvinner ble enda mer aktuell da dette skjedde, sier Nielsen. 

Boken tar ikke for seg voldtekt spesielt, men de to redaktørene har fulgt temaet i media. De mener at voldtekten i 2012 utløste en tredje bølge av diskusjoner rundt spørsmålet om kvinners stilling i India. Den første bølgen kom i tiden rundt 1900-tallet, som en motreaksjon på de britiske koloniherrenes framstilling av indere som «villmenn». Den andre sammenfalt med det som i vesten kalles feminismens andre bølge, 1970-tallet. Så kom altså voldtektsbølgen og reaksjonene på den.

– Voldtekter i India er ikke noe nytt. Det nye i 2012 var at kvinner tok til motmæle. Det var demonstrasjoner i gatene i Dehli i lang tid etterpå, sier Waldrop.

Flere anmelder voldtekt

I etterkant av debattene og demonstrasjonene har flere kvinner begynt å anmelde voldtekt, og det er blitt større bevissthet rundt temaet.

– Her kan man se de langsomme prosessene som man ikke ser i stillbilder. Voldtektene viser et samfunn hvor kvinner er undertrykt. Samtidig kan man hevde at aktivistene er heltinner – aktivt handlende subjekter som jobber for å endre samfunnet. Imellom disse ytterpunktene lever indiske kvinner sitt hverdagsliv – og det er særlig dette vi tar for oss i boken, sier Nielsen.

– I Dehli, som jeg kjenner best, har det skjedd store endringer i løpet av kort tid. Kvinner har blitt mye synligere i offentligheten – flere har lønnet arbeid, flere tar utdanning og flere er trukket inn i politikken. Kvinner er dermed mye mer synlige i det offentlige rom og kvinnespørsmål omtales i større grad i mediene, sier Waldrop.

Marionetter i politikken

India har de siste 20 årene hatt kvinnekvoter på lokalpolitisk nivå. 33 prosent av setene er forbeholdt kvinner. Imidlertid er en del av kvinnene som besitter disse setene bare marionetter for mennene sine, ifølge forskerne.

Waldrop har intervjuet noen få kvinnelige lokalpolitikere. En av dem kikket usikkert bort på mannen sin da hun fikk spørsmål om hvorfor hun valgte å gå inn i politikken. Mannen forklarte overbærende til forskeren: «Please, she’s only a woman.»

– Denne kvinnen blir en marionette for mannens politiske ambisjoner, fordi det er han som forteller henne hva hun skal si og hvordan hun skal stemme, sier Waldrop, og understreker at dette selvsagt ikke betyr at alle kvinnelige politikere er marionetter.

Holdningsendring tar tid

Likevel, kvinnepolitikerne får lærdom som de tar med seg.

– En av kvinnene jeg intervjuet fortalte at hun hadde gått inn i politikken fordi mannen hennes ville det, men at hun hadde oppdaget at det var morsomt. Disse kvinnene får jo en økt personlig makt, og mannen kan ikke være med inn i møtene og sørge for at hun stemmer «riktig», understreker Waldrop.

– En må regne med at det kan ta en generasjon før virkningen av et politisk virkemiddel som kvotering blir synlig. Men det er tegn til holdningsendringer mange steder nå, legger Nielsen til.

– Jeg har også studert fattige kvinner som er aktivister, og ser at det har blitt lettere for dem å vekke andre til handling enn tidligere. Men de har fortsatt problemer med å trenge gjennom i det politiske systemet, fordi de ikke har de rette kontaktene. De må for eksempel ofte vente lengre enn menn når de tar kontakt med offentlig ansatte og lokalpolitikere, forteller Waldrop.

Bred dekning av India

Waldrop og Nielsen har redigert en bok med bidrag fra store deler av India, som dekker mange ulike temaer – men med ett unntak dreier samtlige seg om kvinner. Unntaket er en artikkel om en mannsgruppe som mener at nå har feminismen gått for langt i India.

– Vi prøver å gi et jordnært bilde av hvordan livene til indiske kvinner er. Kvinner som ikke har blitt voldtatt, eller er politiske ledere, helt vanlige indiske kvinner som lever sine liv, og som kanskje har fått litt større handlingsrom de senere årene, sier Waldrop.

Referanse:

Anne Waldrop og Kenneth Bo Nielsen (red.).  Women, Gender and Everyday Social Transformation in India. Anthem Press, 2014. Sammendrag.