Det er kort fortalt molekyler som påvirker biologiske prosesser i kroppen vår. For eksempel kan det være et protein som det finnes mer eller mindre av i syke enn i friske celler, og som kan påvises i en vevsprøve. 

Forskerne leter altså etter noen biologiske markører som enkelt kan måles i laboratoriet. Disse kan si noe om en pasient har brystkreft eller ikke, hvilken type brystkreft pasienten har og hva det sannsynlige utfallet av sykdommen vil være. Vil pasienten bli frisk etter en operasjon eller trenger hun også cellegift og strålebehandling?

Brystkreft er den mest utbredte kreftformen blant kvinner. Når rundt 3000 kvinner rammes av denne sykdommen årlig i Norge, ønsker vi at flest mulig skal få optimal behandling for å ha et best mulig liv. Det foregår derfor svært mye forskning innen dette feltet både her i Norge og internasjonalt.

- Vi forsker for å utvikle nye metoder slik at en tidlig diagnose kan stilles mer presis. Dette vil komme i tillegg til nåværende metoder som for eksempel mammografi, sier Kristensen.

Bedre livskvalitet

Med dagens teknologiske utvikling kan vi finne ut veldig mye mer om kroppen vår enn vi kunne før.

Thomas Fleischer studerer såkalte epigenetiske markører, som kan fungere som biomarkører, for å nærme seg målet om bedre livskvalitet for brystkreftpasienter.

Ved genetiske analyser ser forskerne på endringer i den genetiske koden. Epigenetiske analyser derimot brukes til å se endringer som skjer utenpå den genetiske koden. Disse endringene bestemmer om et gen er såkalt uttrykt eller ikke.

- Vi har de samme genene i alle cellene i kroppen vår, men det at de er ulikt uttrykt gjør at for eksempel brystvev er forskjellig fra lungevev. Dette uttrykket gjør også at kreftceller i brystet er forskjellige fra normale celler i brystet, forklarer Fleischer.

Genene våre ligger på rekke og rad i en DNA-tråd som er rundt to meter lang i utstrakt lengde. Denne DNA-tråden er pakket sammen for å få plass inni cellekjernen. Og det er denne pakkingen som avgjør om et gen blir uttrykt eller ikke. Det vil si om informasjonen i den genetiske koden blir lest av slik at det dannes proteiner som påvirker cellens strukturer og funksjoner. 

- Du kan se på det som tråden i et garnnøste. Deler av tråden er pakket tett inn i garnnøstet, mens andre deler er løkker som stikker litt ut av nøstet. Gener som ligger i løkkene som er løst pakket, vil være de som er uttrykt i den aktuelle cellen, sier Fleischer.

Forskjellig genuttrykk i ulike typer brystkreft

Noe av det som bestemmer denne pakkingen er om det finnes spesielle merkelapper på genene eller ei, såkalt DNA-metylering.

Fleischer har studert merkelappene i svulster både fra pasienter med forstadier til brystkreft og fra pasienter med utviklet brystkreft. Han har så sammenliknet dem med brystvev fra friske personer.

For hver av de 285 norske pasientene analyserte Fleischer 450 000 punkter som kan få slike merkelapper. Til analysene brukes et dataprogram kalt R. 

- Jeg kan be R gjøre en beregning så mange ganger jeg vil – det å kjøre 450 000 analyser er heldigvis ikke noe problem. For så store datamengder kan R bare holde på med beregningene mens jeg går hjem og spiser middag, sier Fleischer.

Resultatene av analysen viste at det var endringer i merkelappene for 5000 gener mellom friske personer og pasienter med forstadier til brystkreft, og endring i enda 1000 gener for pasienter med utviklet brystkreft.

- Dette viser at de fleste endringene i merkelappene skjer tidlig i utviklingen av brystkreft. Vi tror derfor at de kan ha betydning for kreftutvikling, men dette må det forskes videre på, sier Fleischer.

Ved å sammenligne merkelappene for hver pasient med informasjon om pasienten hadde dødd eller ei, og med hvor lang tid det tok før pasienten eventuelt døde, kunne Fleischer se at 18 punkter i DNAet skilte seg ut.

- Det som forteller oss om pasienten har høy eller lav risiko for å dø av brystkreft, er hvorvidt DNA-tråden har fått en merkelapp eller ei på disse 18 punktene, oppsummerer Fleischer.

Optimalisering av metoden

Disse 18 punktene kan kanskje brukes som en biomarkør for å skille ut hvilke pasienter som trenger mer behandling enn andre. Men for å være sikker på at det er disse 18 punktene som vil gi det mest optimale svaret, må flere pasientprøver analyseres.

- Jeg skal nå i gang med å analysere rundt 1400 nye pasientprøver. Jo flere pasienter vi inkluderer i analysene, jo sikrere kan vi være på at resultatet vil være gjeldende for fremtidige pasienter, sier Fleischer.

Neste steg for forskningsgruppen er å forske på prediktive biomarkører. Det vil si markører som har evnen til å peke ut pasienter som kommer til å ha mer utbytte av en type behandling enn en annen.

- Dette er stor mangelvare i dagens behandling og vi håper vi kan bidra til at pasientene får den riktige behandlingen med en gang, sier professor Kristensen.

Referanse

T. Fleischer og Kristensen VN., m.fl. Genome-wide DNA methylation profiles in progression to in situ and invasive carcinoma of the breast with impact on gene transcription and prognosis. Genome Biol. 2014 Aug 22;15(8):435