Når indarane kjem


DEBATT: Sigvald Sveinbjørnsson skriver i en kommentar mandag 25. november om de store
IKT-kontraktene som forsvinner ut av landet.
Han skriver at inderne ikke bare vinner på pris, de er også best på kvalitet. Nå bør varsellampene lyse rødt.

Det norske lønnsnivået er nå 70 prosent høyere enn snittet av våre handelspartnere. Vi ligger 40 prosent høyere enn Danmark og 54 prosent over Tyskland. Det har lenge vært opplagt at vi ikke klarer å konkurrere på pris, selv mot våre nærmeste naboer. Vi har i stedet tenkt at vi er best på kvalitet. Når vi ikke lenger konkurrerer like godt på kvalitet beviser det at tiden er overmoden for å gjøre noen radikale grep.

Abelia har nylig foretatt en medlemsundersøkelse. Den viser at sammen med virkemidler for innovasjon, er tilgang på kvalifisert og relevant arbeidskraft de viktigste temaene for IKT-bedriftene.


Tarje Bjørgum er strategisk rådgiver i Abelia.

Sveinbjørnsson trekker frem konkrete eksempler i sin kommentar som gjør det enkelt å se de tøffe konsekvensene av hva manglene på å ha kvalifisert arbeidskraft kan medføre. Dette vil få enorm betydning– ikke bare for IKT-næringen i Norge – men også for hele grunnlaget for øvrig næringsliv i det norske samfunnet. Sterke og fremragende IKT-bedrifter er sammen med finansnæringen og kunnskapsintensive tjenestebedrifter helt nødvendige forutsetninger for utvikling av norsk næringsliv.

Da må politikerne åpne øynene. For dette er et meget sterkt signal om hvor viktig det er å bygge kunnskap inn i alt vi gjør – helt fra barnehage, via skole og høyere utdanning og inn i næringslivet.

Fremover vil læring skje overalt, hele tiden og gjennom hele livet. Rask flyt av nye ideer, langt raskere teknologiskift og et globalt arbeidsmarked gjør at evnen til å ta opp i seg ny IKT-kunnskap blir særlig viktig. I dag foregår 99 prosent av all forskning og innovasjon utenfor Norges grenser og norske bedrifter trenger verdens beste tentakler ut mot de globale forsknings- og kunnskapsmiljøene. På samme vis trenger vi også internasjonale selskaper lokalisert i Norge, enten de er indiske, finske eller kinesiske.

Skal norske IKT-bedrifter overleve i en stadig tøffere global konkurranse må de til enhver tid ha tilgang på den beste kompetansen. Vi må satse langt sterkere på læring i de 40 årene vi står i jobb. Vi har til nå satset nesten alle ressurser på de 17 årene vi tilbringer i utdanningssystemet. Medarbeidere med høy kompetanse som stadig videreutvikles er en forutsetning for å sikre at Norge henger med, hvis ikke sluttpakker skal bli normalen for 40-45 åringer.

Kompetanseutvikling i og mellom bedriftene er noe av kjernen i fremtidig verdiskaping, og vi blir skremt over at kompetanseinvesteringene i mange næringer er svært lave. Kanskje under-investerer mange virksomheter i frykt for kompetanselekkasje når IKT-ansatte bytter jobb. Fra et samfunns- og næringsperspektiv er det nettopp kompetanseflyt mellom bedrifter som skaper erfaringsoverføring, læring og innovasjon.

Det er i dette perspektivet at vi trenger en ny nasjonal og offensiv strategi rettet mot IKT-bedriftene. Det vil gi oss styrket innovasjons- og omstillingsevne og ny vekstkraft. I en slik strategi kreves det nytenkning i skole og utdanning og nye koblinger mellom næringsliv, forskning og skole. På den ene side trenger vi langt bedre virkemidler for å stimulere til FoU og innovasjon. Samtidig trenger vi helt nye virkemidler for å stimulere bedriftene til kompetanseinvesteringer. Abelia har tatt til orde for å innføre en ordning med KompetanseFUNN etter mønster av SkatteFUNN slik professor Torger Reve foreslår i prosjektet «Et Kunnskapsbasert Norge». En slik ordning vil være en ordning som treffer alle bedrifter.

Overordnet er dette er ikke kun problem for IKT-bedriftene alene. Størstedelen av nasjonalformuen i dette landet består av mennesker – av ideer, kunnskap, samarbeidsevne, friksjon, konkurranse og skaperkraft. Til sammen representerer dette over 80 prosent av vår nåværende og fremtidige arbeidsinnsats.

Abelia arbeider for at det skal være lønnsomt både for næringslivet og for enkeltindividet å videreutvikle og investere i kompetanse og for at skal være attraktivt for bedrifter å legge de mest kunnskapsintensive aktivitetene av verdiskapingen til Norge. Klarer vi denne utviklingen er vi ordentlig skodd for å ta imot «indarane når dei kjem.»

Leave a Reply

Your email address will not be published.