Regjeringen foreslår å gi ti millioner kroner til en ny isbjørntelling i 2015.

Tellingen skal utføres av Norsk Polarinstitutt i samarbeid med russiske aktører. Siste telling ble gjort for så lenge som ti år siden. 

- Vi er veldig glade og takknemlige for å få mulighet til å oppdatere estimatet på antall isbjørn, sier forskningsdirektør Nalan Koc til forskning.no.

Isbjørn er svært utsatt for menneskelig påvirkning, og trues i dag særlig av klimaendringer og miljøgifter. Polarinstituttet har forsket på isbjørn siden 1960-årene, og har høy internasjonal ekspertise.

Her kan du se isbjørn som jakter og flørter, filmet av dem selv med påsatte kameraer.

Klimaendringer kan ha endret bestanden 

Også direktør Jan-Gunnar Winther er fornøyd med forslaget til statsbudsjett for 2015:

- Det er veldig gledelig at vi har fått en ekstra bevilgning for gjennomføring av en ny isbjørntelling, den forrige skriver seg fra 2004. Den nye tellingen skal gi indikasjoner på om det har skjedd store endringer i bestanden de siste 10 år.

Denne perioden har vært preget av store klimaendringer. Den pågående globale oppvarmingen fører til at sjøisen i Arktis er i tilbakegang. 

Isbjørnen er avhengig av isdekt hav for å overleve. På havisen finner den det meste av maten sin, og den bruker isen for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder. 

Tidligere studier har vist at isbjørn kan drukne og bli kannibaler når isen smelter.

Bruker helikopter

Isbjørnforsker Jon Aars ved Norsk Polarinstitutt ledet forrige telling, og ser fram til å gjenta prosjektet. Forskerne benytter helikopter til å gjennomføre tellingen. 

- Vi vil fly både fra base på land og fra båt med helikopterdekk. Vi flyr etter linjer med tre kilometers avstand fra hverandre, sier Aars. Forskerne speider etter isbjørn gjennom helokoptervinduene, og bruker kikkert om nødvendig.

Forskerne observerer så mange isbjørner de kan fra hver linje de flyr, og antar at de ser alle rett under helikopteret og litt ut på sidene. 

- Hvordan vet dere at dere ikke teller samme isbjørn flere ganger?

Så lenge retningen bjørnene beveger seg er tilfeldig, forventes det at eventuell dobbelttelling ikke gjør noe, forklarer Aars.

- Det er ikke så sannsynlig at vi ser samme bjørn to ganger. Om en bjørn har vandret fra en linje til en annen og blir sett to ganger, er ikke det noe stort problem. Da kan like gjerne en annen bjørn ha vandret motsatt vei samtidig, og blir kanskje ikke sett fra noen av linjene.

Var omtrent 2650 isbjørn

Sannsynligheten for å se bjørn avtar med avstand fra linja. Norsk Polarinstitutt beregnet at det var omtrent 2650 isbjørn i Barentshavområdet i august 2004. 

- Vi beregner hvordan sannsynligheten for å se isbjørn avtar med avstand, og så beregnet vi tetthet av isbjørn i områdene utifra det, forklarer Aars.

Det egentlige antallet kan være mellom 1900 og 3600 dyr, ut fra usikkerhet i tallene på 95 prosent, ifølge Aars. 

Forskerne dekker bare en andel av leveområdene. Tidligere studier har vist at det er stor uenighet mellom forskere og fangsfolk om isbjørnbestanden synker eller stiger.

Så faktisk 359 isbjørn

Jon Aars ledet den forrige tellingen men forskerne så ikke på langt nær alle disse bjørnene.

- Vi observerte totalt 359 isbjørn. Av disse var 96 i noen områder vi dekket helt og hvor vi antok at vi kunne se alle. De resterende 263 var observert fra linjene vi fløy og dannet grunnlaget for tetthetsberegningene våre, forteller Jon Aars.

Han ser fram til en ny telling, hvor de norske forskerne igjen vil samarbeide med russiske forskere om både tellingen og etterarbeidet. 

Ikke sikkert det er færre

De siste årene har isarealet i området krympet. Isbjørnforskeren har likevel ingen formening om isbjørnbestanden har gått ned. 

- Det er ikke opplagt at det er færre nå enn for elleve år siden. Det kan hende at isbjørnen istedet oppholder seg mer på land enn tidligere, sier Aars. 

Men det er større sjanse for at det kan ha skjedd endringer etter elleve år, enn etter fem år da de egentlig hadde planlagt neste telling. Det prosjektet strandet på grunn av at Polarinstituttet ikke fikk penger. 

Uansett vil det være viktig å få et nytt estimat over bestanden. Aars mener de vil få et mer nøyaktig estimat nå enn ved forrige telling, med bakgrunn i erfaringer fra forrige gang.

Amerikanske forskere har antatt at verdens isbjørnbestand kan bli redusert til en tredel av dagens antall rundt år 2050. 

I 2010 avgjorde amerikanske myndigheter at isbjørnbestanden ikke er sterkt truet. Dette gir isbjørnen mindre beskyttelse.

Flere på land

Norsk Polarinstitutt har utstyrt mange isbjørner med radiosendere, og kan ut fra det registrere hvor de oppholder seg. 

- Nå har vi 20 sendere som fortsatt er i drift, og vi ser at det er flere av disse bjørnene som nå er på land enn før. Men dette kan variere fra år til år, forteller isbjørnforskeren. 

Isbjørnbestanden har vokst fra 1973 da isbjørnen ble totalfredet. Siden da har bestanden økt inntil nylig. Om den fortsatt er i vekst, eller om reduksjonen av leveområdene har ført til at veksten har stoppet opp eller til en nedgang, vet vi foreløpig ikke, sier Aars. 

Men i riktig gamle dager var det mye mer bjørn på Svalbard. I 2013 fornyet Norge en avtale med de fire andre isbjørnlandene i verden om fortsatt samarbeid om å beskytte isbjørnen. 

- Det kan være at det fortsatt er livsgrunnlag for en fortsatt økt bestand, selv om isen blir mindre. To av tre isbjørn med sendere er nå på land, mens flere var på isen tidligere. 

Fortsetter på samme nivå

Ifølge Winther vil bevilgningene som Polarinstituttet får gjennom forslaget til statsbudsjettet for 2015, føre til at instituttet kan fortsette sin virksomhet på samme nivå som i år.

- Vi vil videreføre vår forskning på klimaendringer, biologisk mangfold og miljøgifter, inklusiv kunnskap om miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet. Kunnskapen skal inngå i forvaltningsrådgivning, blant annet knyttet til økosystemet i Barentshavet og miljøforvaltningen på Svalbard, skriver Winther i en pressemelding.