Torkel Brekke startet en debatt om alkoholbruk blant ungdomsskoleelever på Oslo Vest ved å kalle ungdomskulturen råtten. Hasj og fyll er det normale, hevdet han. Å være hjemme i helgene er unormalt. Problemet er verre nå enn før, skrev han.

Jeg kritiserte Brekke for ikke å basere seg på fakta og forskning. En spørreundersøkelse blant 10 000 Oslo-ungdommer viser et helt annet bilde, at alkoholbruken er på vei nedover, også på Oslo vest.

Nå svarer Brekke med å vise til generell forskning om ungdom og alkohol i Norge. Han skriver at norsk ungdom ligger på verdenstoppen i fyllekuler, og drikkemønsteret skader. Dette er det viktige i saken, skriver han.

Forskningen viser at det er all grunn til å ta norsk ungdoms alkoholforbruk på alvor. På forskning.no kan Brekke lese enda mer om forskning på alkohol, ungdom og skadevirkninger.

Ikke likegyldig hvordan man reiser en debatt

Men dette er ikke en debatt for eller mot om vi skal gjøre noe med norsk ungdomsfyll. Den bør alle voksne ta på alvor.

Men hvis vi alle er enige om at ungdomsfylla er et problem, hvorfor da kritisere Brekkes påstander om ungdommen i Oslo vest, der tross alt fire av ti drikker, mot tre av ti i Oslo generelt? Han tar hardt i, men formålet er jo godt?

1. Fordi bildet han gir av omfanget på problemet ikke er sant.

Den første kronikken til Brekke handler om 14- og 15-åringer. Han skriver at blant ungdomsskoleelever i Oslo vest er hasj helt normalisert. Fyllekuler, smuglersprit, stjeling og ljuging har blitt normen, kulturen er råtten. Og de som ikke er med på dette, er de sære og kjedelige avvikerne.

Brekke skriver at utviklingen går feil vei, proporsjonene er større: «Det har tatt fullstendig av».

Nå, etter å ha blitt kritisert for manglende dokumentasjon, viser Brekke til forskning som gjelder all norsk ungdom, men som ikke sier noe om 14-15-åringene på Oslo vest. Han skjøt med kanoner mot ungdomsskoleelever. Nå bruker han forskning på ungdom i alle aldre som faktagrunnlag.

Det gagner ikke arbeidet mot rusbruk blant ungdom å si noe som ikke er sant, og deretter si: jeg ville bare ta opp et problem.

2. Hvis du synes et problem er viktig, er det ikke likegyldig hva du sier om det.

Brekke distanserer seg nå fra sitt utgangspunkt. Det handlet bare om spissformuleringer og ønske om å reise debatt, hevder han nå. Og jeg er enig i at formålet – bekjempelse av ungdomsfylla – er godt. Så hvorfor er det så nøye om han kaller ungdomskulturen i Oslo vest for råtten?

Jeg mener at det ikke er likegyldig hvordan man reiser en debatt.

Egne erfaringer må brukes med vett og forstand

En ting er at det ikke er fornuftig og effektivt å generalisere problemet ut av proporsjoner, slik Brekke gjør når han blåser egne erfaringer opp til å gjelde hele bydeler. Det er bra å bruke egne erfaringer i debatten, men de må forankres i kunnskap og brukes med vett og forstand.

Fokus på utsatt ungdom og målrettede tiltak er nok også mer effektivt enn allmenne debatter basert på feil utgangspunkt.

For det andre tror jeg det er fornuftig å ta utgangspunkt i den positive utviklingen, og forsterke den. I tillegg til å ha gode tiltak for barn som drikker, kan vi også styrke og forebygge ved å se på de 87 prosentene av niendeklassingene i Oslo som IKKE har vært fulle. Urealistisk skremselspropaganda kan ha den virkningen at problemet blir avfeid fordi få kjenner seg igjen. 

Du gagner rett og slett ikke arbeidet mot alkoholisme i Norge, ved å si at alle nordmenn er fylliker.