I Norge regner Sosial – og helsedirektoratet med at 3-5 prosent av barn og unge under 18 år har ADHD. Det betyr at det i gjennomsnitt er ett barn med ADHD i hver skoleklasse.

Nå har en forsker ved Sahlgrenska akademiet i Sverige funnet ut at fettsyrene omega-3 og omega-6 kan hjelpe barn som sliter med denne diagnosen.

Lignende studier har vist gode resultater på rotter med ADHD-symptomer, men nå har det blitt testet på mennesker.

I den seks måneder lange undersøkelsen fikk 75 barn og unge med diagnosen ADHD enten fettsyrene omega-3 og omega-6 eller placebo i løpet av en periode på tre måneder. Deretter fikk alle sammen fettsyrene i tre måneder til. Studien var dobbeltblind, noe som betyr at verken forskerne eller deltagerne fikk fortalt hva slags kapsler som ble gitt før etter undersøkelsen var ferdig.

 – For gruppen som helhet, så vi ingen forbedring, men hos 35 prosent av barna med diagnosen ADHD, observerte vi at symptomene forbedret seg så mye at vi kunne snakke om en klinisk relevant bedring, sier Mats Johnson, doktorand ved Sahlgrenska akademiet, i en pressemelding.

ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) er en nevrologisk forstyrrelse som kan gi problemer med konsentrasjon, vedvarende oppmerksomhet og kontrollering av egne impulser på grunn av indre uro.

Behandlingsmulighetene er ofte sentralstimulerende medisiner, som for de fleste er effektive, men som ikke fungerer for alle.

Øvelser med gode resultater

Den svenske forskeren har også testet øvelsesprogrammet Collaborative Problem Solving (CPS). Ifølge forskerne kan dette programmet, som går på sosiale ferdigheter, være et godt supplement til behandlingen av alle former for ADHD.

Metoden innebærer at barnet og familien får hjelp med å håndtere sinnet og andre problematiske situasjoner. I mange land er slike øvelser en del av det anbefalte behandlingsopplegget for barn og unge med ADHD, men en dansk metastudie har tidligere vist at slike programmer har liten eller ingen effekt.

I den nye studien var 17 barn med familie med, og de fikk opptil ti uker med CPS-samtaler. Etter behandlingen ble foreldrene bedt om å oppgi om det var noen forbedringer. De skulle også kontaktes et halvt år senere med det samme spørsmålet.

– Vår studie om CPS som behandling for ADHD er den første i Sverige. Alle familier i vår studie fullførte behandlingen, og halvparten av dem har opplevd en stor eller veldig stor forbedring i barnets atferd, sier Johnson.

Referanser:

I. Johnson, Mats: Non-stimulant interventions in ADHD, doktorgradsavhandling tatt ved Gøteborgs universitet, September 2014