Oslo (NTB-Are Føli og Gunnhild H. Bjerve): Både Nav og andre offentlige etater har store problemer med å gjennomføre store IT-reformer, fastslår riksrevisor Per-Kristian Foss.

– Det holder ikke bare å si ifra når det går skikkelig galt, sa Foss da han torsdag la fram Riksrevisjonens årlige rapport. Han understreket ledere for departementer og etater må gi dataprosjektene tett oppfølging hvis de skal kunne gjennomføres som planlagt.

– Hvor mange av dere kan nevne eksempler på statlige IKT-prosjekter som har holdt budsjett? spurte Foss retorisk.

- Systemer fungerer ikke
Navs forsøk på å fornye sine datasystemer er det mest kjente eksempelet på denne typen problemer. Over 720 millioner kroner er brukt, tidligere reformplaner er skrinlagt, og fortsatt er det uklart om de nye planene kan gjennomføres slik de er tenkt.

– Som vi påpeker i rapporten, har ikke Nav i dag de systemene de skal ha for å kunne fungere, sier Foss til NTB.

Han mener bruken av om lag 700 millioner i praksis har vært bortkastet. Skal det videre arbeidet lykkes, må departementet og ledelsen i Nav engasjere seg tett i innføringen av de nye datasystemene, understreker Foss.

Utviklet på 70-tallet
Ifølge Riksrevisjonen fører Navs uegnede IT-systemer til høy risiko for feil i beregninger og utbetaling av pensjoner. Til sammen bruker etaten over 300 ulike datasystemer, og minst ett av dem ble utviklet på 1970-tallet.

– Nav har et utall av regelverk og et utall av ordninger. Det er blitt bygget opp lag på lag av ulike typer IT-systemer, sier ekspedisjonssjef Jens Gunvaldsen i Riksrevisjonen til NTB.

Moderniseringen av Navs IT-systemer hadde opprinnelig en kostnadsramme på 3,3 milliarder kroner, og det er nå uklart hva den endelige prislappen vil bli. Riksrevisjonen mener flere av dagens systemer strider med loven om behandling om personopplysninger.

Budsjettsprekk
Også innføringen av det nye førerkort- og kjøretøyregisteret Autosys har budt på store utfordringer. Registeret ligger an til å koste 1,1 milliarder kroner, over 300 millioner mer enn kostnadsrammen.

Gjennomføringen av slike prosjekter svikter fordi departementene delegerer oppgaven til underliggende etater og ikke holder seg à jour om gjennomføringen, ifølge Foss. Han mener dette er et generelt problem i flere ulike etater.

– Det må rapporteres jevnlig, formaner riksrevisoren.

Gjengangere
Foss konkluderer for øvrig med at forvaltningen i Norge stort sett er god. 13 av 215 etater har fått vesentlige merknader for driften i fjor. Det samme gjelder 14 av 17 departementer.

Mange av etatene som får kritikk, er gjengangere når det gjelder merknader fra Riksrevisjonen. Det gjelder blant annet Forsvaret, Politidirektoratet, Jernbaneverket, Statens vegvesen og Barne-, ungdoms- og familieetaten. Statsrådene som har ansvaret for disse etatene, burde ta det på alvor og fjerne dem fra listen over gjengangere, oppfordrer Foss.

– Om det ikke er en stor politisk oppgave som vil bringe anerkjennelse, vil Stortinget se det som svært gledelig, konkluderer han. (©NTB)

Saken ble oppdatert klokken 20.12 fordi NTBs melding var blitt utvidet flere ganger etter vår opprinnelige publisering.