En nedkjølt død person, uten puls og pust, skal ikke ses på som død før han er varmet opp til normal kroppstemperatur. Han kan nemlig reddes.

Det forteller lege Jonas Hilmo som nylig publiserte en studie om overlevelsesmulighetene ved nedkjøling, hypotermi på fagspråket. Studien er utført sammen med med Torvind Næsheim og Mads Gilbert ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).

Forskerne har sett på alle hypotermipasientene til UNN) fra 1985 til juni 2013. Til sammen var det 34 personer med kroppstemperatur på under 35 grader. Det var snakk om alt fra båtulykker til skiulykker.

– Man har visst lite om denne pasientgruppen, og har ikke klart å forutse hvem som vil overleve og hvem som vil dø, forteller Hilmo.

Det er celleskade som dreper

Funnene til Hilmo er ganske overraskende, for selv nedkjølte personer som hadde druknet på havet ble reddet av legene på UNN.

– Er du avkjølt før du blir kvalt i snø eller i vann, har det ingen innvirkning på muligheten for å overleve, sier Hilmo.

Det avgjørende er nemlig saltstoffet i cellene til pasienten – kaliumkonsentrasjonen.

Hvis verdien er på over 12 millimol per liter, er celleskaden så omfattende at pasienten er umulig å redde. Ingen pasienter med verdier over 12 overlevde i studien til Hilmo.

– Selv de som har vært døde i 5–6 timer kan overleve.

Derfor mener Hilmo at det er etisk riktig å satse på denne pasientgruppen. Man må ikke avslutte livreddende behandling før pasienten er varmet opp og fortsatt død. Han mener det ikke har noe å si om pasienten har en kroppstemperatur på 15 grader eller 25 grader. De kan fortsatt reddes.

– 30 prosent av pasientene i studien overlevde, og det går veldig bra med dem i dag.

Tid og avstand er ingen hindring

Det viser seg også at avstanden til sykehus, som tid og kilometer, ikke har noen innvirkning på overlevelse. Verdensrekorden for å gjenopplive en hypotermipasient skjedde på UNN i 1999. Den kvinnelige pasienten hadde kroppstemperatur på 13,7 grader. Hun lever i beste velgående i dag.

Men hvordan er det mulig å overleve når hjertet ikke har pumpet blod ut i kroppen på flere timer? Hilmo har et svar.

– Når kroppen avkjøles, nedsettes oksygenbehovet, dette gjør at hjernen beskyttes. Man kan få et nedkjølt hjerte til å slå, og kroppen henter seg inn igjen.

Derimot er det kritisk hvis pasienten har en blødning. Man blør mer når man er nedkjølt, for blod levrer seg ikke like godt når det blir kaldt.

Start livredding!

Med tanke på at nedkjølte, døde pasienter faktisk har god sjanse til å overleve, oppfordrer Hilmo folk til å starte med livredding. Uansett.

– Har ikke personen du finner puls eller pust og er så godt som klinisk død, så skal du starte hjerte- og lungeredning. Uavbrutt. Helt til hjelpen kommer.

Med riktig behandling har barn overlevd over en time neddykket i iskaldt vann uten at hjernen har tatt nevneverdig skade. Det opplyser hypotermiforsker ved UiT og akuttlege ved UNN, Ole Magnus Filseth.

– Det er helt utrolig, men når de har blitt varmet opp har hjertet begynt å slå, sier Filseth.

Man tror at disse barna overlever dels fordi de har vært i besittelse av den såkalte dykkerrefleksen, som får hjertet til å slå langsomt og kroppen til å forbruke mindre oksygen, dels fordi de har pustet inn iskaldt vann i noen minutter før hjertet har stanset.  

– Blodet som føres opp til hjernen ligger nært luftrøret, så man tror at hjernen har blitt nedkjølt selektivt. Hvis hjernen skal overleve lang tid uten oksygentilførsel, er det avgjørende at hjernen er kald før hjertestans inntreffer.

Referanse:

Hilmo, Næsheim og Gilbert: “Nobody is dead until warm and dead”: Prolonged resuscitation is warranted in arrested hypothermic victims also in remote areas – A retrospective study from northern Norway, Resuscitation, Volume 85, Issue 9, September 2014, Pages 1204–1211, doi: 10.1016/j.resuscitation.2014.04.029.