Anas platyrhynchos, stokkand i dagligtale, er en nærmest allestedsnærværende art. Den finnes over hele landet; i ferskvann og saltvann, i jordbrukslandskapet, i skogen eller i byparken.

Bare over tregrensa og lengst mot nord er den litt mer sparsomt representert. Men den finnes også der.

Som den store utbredelsen tilsier – stokkanda er en art med suksess. Og som så ofte når noen har suksess, så handler det om tilpasningsdyktighet. Stokkanda har tilpasset seg et liv i ulike naturtyper, men minst like viktig – den har tilpasset seg et liv med mennesker.

Stokkanda har lært seg å dra nytte av oss. Den har gode tider i våre menneskeskapte landskaper, og skulle vinteren bli hard og mattilgangen knapp, trekker den gjerne mot byen der det innimellom vanker en brødbit.

Også i Artsobservasjoner, Artsdatabankens nettbaserte verktøy for rapportering av artsfunn, er stokkanda en vinner.

Arten er rapportert hele 232 417 ganger siden 2008, og slår dermed med god margin sine nærmeste «konkurrenter» i databasen; kråke (219 689 rapporteringer), kjøttmeis (201 906) og gråmåke (193 572).