Norge står overfor store utfordringer i fremtiden med en eldrebølge og store velferdstiltak. Imidlertid må en rekke velferdstiltak utsettes på grunn av manglende IKT-løsninger i Nav:

• Oppfølgingen av kronisk syke pasienter blir vanskeliggjort grunnet manglende IKT-system.
• Forslaget om å innføre graderte sykemeldinger som skal senke sykefraværet kan ikke gjennomføres på grunn av manglende IKT-system.
• Det samme gjelder forslaget om å forlenge arbeidsgiverperioden for sykemeldinger. Det kom aldri til politisk behandling fordi Nav ikke ville kunne realisere det grunnet manglende IKT-system.
• Og så videre…

Bakgrunnen er at Nav i dag har 12 ulike IKT-systemer, med 240 ulike undersystemer på til dels ulike teknologiske plattformer, de eldste fra 1978. NAV er resultatet av en sammenslåing av de statlige organene Arbeidsformidlingen og Trygdeetaten, samt den kommunale sosialtjenesten; Samordning av IKT-systemer var ikke noe tema den gangen dette ble politisk vedtatt i 2005.

Flere tidligere statsråder er i Dagens Næringsliv 6. oktober i år, oppgitt over at viktige velferdstiltak stanses på grunn av IKT i Nav. Rigmor Aasrud (Ap) som var fornyningsminister i Stoltenbergs andre regjering sier at «dette er noe politikerne må leve med…På en måte har vi ikke noe særlig valg, hvis vi skal ha det løst i it-systemene. Alternativet er å bygge manuelle systemer inntil man har it-systemer som kan takle det».

Selvsagt kan man ikke leve med at IKT setter stopper for viktige velferdstiltak. Da har man et demokratisk problem.

Riksrevisjonens rapport for 2013
Forrige uke kom Riksrevisjonens rapport. Det er Arbeidsdepartementet og Nav som får mest kritikk for sin manglende styring av IKT-prosjekter. Det dreier seg i hovedsak om to forhold:

Moderniseringsprogrammet skulle gi «en fullverdig, moderne og integrert ikt-løsning som understøtter etatens arbeidsprosesser og oppgaver». Dette har vært en forutsetning fra Stortingets side for å nå de velferdspolitiske mål og tiltak som en har i dag – og vil komme i fremtiden. Uten en slik modernisering vil ikke Stortinget kunne vedta og å få gjennomført fremtidige regelendringer og reformer, og risikoen er stor for at Nav foretar feil i beregninger og utbetalinger i pensjon og sosiale ytelser.

Til tross for omfattende kvalitetssikring av prosjektet, måtte det stoppes kort tid (et drøyt år) etter at det hadde startet. Over 700 millioner ble i mellomtiden brent av på dette prosjektet. Dette er penger som Riksrevisjonen mener er gått tapt. Årsakene er ifølge Riksrevisjonen:

• Undervurdering av kompleksiteten og kostnadene ved moderniseringsarbeidet.
• Mangelfulle avklaringer av grensesnitt, samhandling og avhengigheter mellom eksisterende og planlagte IKT-løsninger.
• Mangelfull kompetanse og ikke tilstrekkelig robuste arbeidsprosesser i organiseringen av moderniseringsarbeidet.
• Urealistiske planer.
• Lavere produktivitet enn forutsatt.

Departementets svar er at den (sic!) som har funnet sted – nemlig å flytte systemet for utbetaling av uføretrygd til et allerede eksisterende system (PESYS – Navs system for pensjonsberegning og utbetaling) – ifølge statsråden «trolig vil gi en løsning som er bedre, mer vedlikeholdsvennlig og mer kostnadseffektiv for uføretrygd». Hvilken troverdighet ligger det i et slikt utsagn basert på det som har skjedd til nå?

Nav har i dag ansvaret for utbetaling av slike ytelser til svært mange mennesker som har dette som eneste eller viktigste inntektskilde. Det er dermed i høyeste grad politisk risikosport de her bedriver.

A-ordningen
Et annet forhold som Riksrevisjonen retter kritisk søkelys mot er den såkalte A-ordningen. Den går ut på at arbeidsgivere fra årsskiftet 2015 skal kunne innrapportere opplysninger om inntekt og arbeidsforhold samlet til så vel skatteetaten, arbeids- og velferdsetaten og Statistisk sentralbyrå. Målet med ordningen er å forenkle arbeidsgiveres rapportering og å effektivisere forvaltningen. Prosjektet springer ut av EDAG-systemet som skatt har hatt ansvaret for, og som forventes å gi en gevinst på 500 millioner kroner.

Her er det flere forhold som fører til at ordningen ventelig blir utsatt for Navs del:

• Det ene er manglende harmonisering av regelverket, spesielt knyttet til begreper. For eksempel har «lønn» minst 24 ulike betydninger. (Dette har man begynt å se på først nylig – våren 2014 – til tross for at dette har vært en kjent problemstilling i mange år, og Difi har utarbeidet en veileder på dette området i 2011).
• Informasjon fra denne ordningen skal brukes i en rekke ulike ytelsesområder (25 i alt), men foreløpig er det bare ett område som er planlagt – uføretrygd. For å få gjennomført dette må en rekke IKT-systemer endres.
• Statens Pensjonskasse (SPK) har et tilsvarende system som fungerer. Men de er ikke blitt involvert i prosessen. De er ikke engang blitt kontaktet, ifølge Riksrevisjonen. Selv om SPK ba om å bli involvert allerede i 2008 da EDAG-prosjektet startet opp. Det fører til at en ventelig får to systemer som gjør samme oppgave i fremtiden. Dette medfører selvsagt unødige merkostnader for samfunnet.

Ordningen skulle være ferdigstilt i høst, noe som neppe vil skje.

Denne ordningen skulle medføre samhandling mellom flere etater og omfatte flere tjenester. Departementet har ikke en gang klart å samordne innenfor egen sektor.

Riksrevisjonens «løsning»
Riksrevisjonens forslag til tiltak er at departementet må sørge for bedre oppfølging av Navs IKT-prosjekter. Dette er i samsvar med eksisterende styringsstruktur bygget på «ministeransvaret».

Men Ressursnettverk for eForvaltning og Avdeling for rettsinformatikk gjorde i 2011 en undersøkelse basert på intervjuer og gjennomgang av budsjettdokumenter og tildelingsbrev, av hvordan denne styringsformen fungerte. Det har riktignok i de senere år skjedd en sterkere oppfølging av underliggende etater fra departementenes side når det gjelder oppfølging av etatenes IKT-prosjekter i form av større krav til bruk av tildelingsbrev og i styringsdialogen.

Men dette har vist seg ikke å være tilstrekkelig.

Ressursnettverket foreslår derfor å styrke departementenes kompetanse på dette området, men også å utvide deres rolle, ikke bare begrenset til generelle mål og rammer for prosjektene, men større grad av strategisk styring (blant annet å bidra til regelforenkling, finansiering av fellesprosjekter, etc.), men også den operative oppfølgingen av prosjektene i form av bistand under utvikling og implementering, for eksempel i forhold til eksterne leverandører.

Dette vil utvilsomt gi bedre styring og eierskap til slike prosjekter fra departementenes side, samtidig som det vil være til hjelp for etatene selv; Mange undersøkelser viser at slike prosjekter ofte støtter på problemer som ikke etatene selv kan løse, men som må adresseres oppover i systemet (behov for rettslige endringer, budsjettfleksibilitet er noen av temaene).

En slik endring er ikke blitt gjennomført. Det er også tvilsomt om dette vil være farbar vei. Det kan stilles spørsmål om departementene generelt sett har tilstrekkelig kompetanse og ressurser til en slik aktiv oppfølging. I tillegg kommer at nåværende regjering ønsker å legge mer eierskap og ansvar til etatslederne. Det vil i dette tilfelle si Nav-direktør Joakim Lystad.

Behov for åpen høring i Stortinget
Riksrevisjonens rapport tilsier at det er behov for åpen høring i Stortinget om dette. I regi av Kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Ikke bare fordi det er brent av mye penger forgjeves – legger man til den budsjettsprekk Autosys- systemet i Veidirektoratet har på 300 millioner – står man i 2013 overfor en dataskandale på 1 milliard kroner. 1 milliard – 1000 millioner kroner – det er mye penger, og er en selvstendig grunn til at Stortinget som kontrollorgan skal engasjere seg.

I tillegg kommer det at det hele stopper opp på grunn av manglende utvikling og tilpassing av regelverket, harmonisering av begreper etc. Dette er en juridisk – og ikke en teknologisk – utfordring, og faller derfor helt og holdent tilbake på politikerne og lovgiverne selv.

Så kommer manglende initiativ til samordning selv innenfor egen sektor. Krav til samordning har vært et tema i alle Riksrevisjonens rapporter de 10 – 15 siste årene, og er nedfelt i mange Stortingsmeldinger.

Til sist – hvordan kan det ha seg at en brenner av 2 millioner kroner dagen (!) på et system (moderniseringsprogrammet) som åpenbart er så dårlig kvalitetssikret, samtidig som det er så vesentlig for utviklingen av velferds-Norge i årene fremover?

IKT-utviklingen i Nav er i ferd med å bli en politisk risikosport for Regjeringen og arbeidsminister Robert Eriksson.