Romstasjonen vedlikeholdes og klargjøres for bemannede kommersielle ferder

Under en 6 timer og 34 minutter lang arbeidsøkt utenfor romstasjonen innledet 15. oktober klokken 20.50 norsk tid skiftet NASA-astronautene Reid Wiseman og Barry Wilmore en strømregulator som hadde sviktet i mai. Dessuten omplasserte de noe utstyr montert på babord side av det tverrgående rammeverket som en første del av forberedelsene til flyttingen av Leonardo PMM (Permanent Multipurpose Module) seksjonen til sommeren.

Flyttingen av Leonardo og en senere montering av universale koblingsmekanismer planlagt levert neste år vil klargjøre romstasjonen for mottak av fremtidige, kommersielle, bemannede romfartøyer og samtidig muliggjøre mottak av ytterligere et kommersielt, ubemannet forsyningsfartøy.

I tillegg ble et utvendig montert fjernsynskamera nederst på P1 rammeverkseksjonen fjernet fordi det hadde mistet zoom-evnen. I stedet ble et nytt kamera plassert øverst på P1, en fotforankringsinnretning flyttet og en boks for videreformidling av videosignaler omplassert fra P1 til toppen av Harmony-seksjonen.

Arbeidsøkten utenfor var nummer 183 for montering og vedlikehold av Den internasjonale romstasjonen.

Oppblåsbar modul til romstasjonen

Etter at NASA i august 2013 inngikk en 17,8 millioner dollars kontrakt med Bigelow Aerospace om en oppblåsbar seksjon på Den internasjonale romstasjonen, ble det 2. oktober opplyst at seksjonen, i sammenfoldet stand, skal fraktes opp i den ikke trykksatte delen av et SpaceX Dragon forsyningsfartøy i 2015. Ved ankomst vil pakken bli geleidet til Tranquility-seksjonens bakre koblingsmekanisme ved hjelp av robotarmen Canadarm2.

Oppblåst blir seksjonen den første av sitt slag som får besøk av et menneske i rommet, og den første privateide og –utviklede seksjon som blir del av et bemannet system i bane.

Seksjonen har fått betegnelsen BEAM (Bigelow Expendable Activity Module). Med en vekt på omkring 1360 kg har den i oppblåst tilstand en lengde på ca. 4 m og en diameter på 3 m. Meningen er å ha den koblet til romstasjonen i noen år for å demonstrere brukbarheten. Blant annet er det innvendige strålingsnivået av interesse. Se også nedenunder.

Bigelow vil lage egen, oppblåsbar romstasjon

Bigelow Aerospace har fremdeles som målsetting å opprette sin egen romstasjon – Bigelow Aerospace Alpha Station – som til å begynne med vil bestå av to BA 330 oppblåsbare seksjoner og som, i hvert fall delvis, skal kunne være operativ alt i 2015. En BA 330 vil ha vil ha en vekt på ca. 20 tonn, en lengde på 14 m og en diameter på 6,7 m.

Selskapet håper at denne eller andre konfigurasjoner vil være av interesse for nasjoner eller organisasjoner med intensjoner om å utforske rommet eller drive mikrogravitasjonsforskning. Slike stasjoner vil dessuten kunne brukes i romturisme-sammenheng – et to måneders opphold i Alpha Station er beregnet å koste ca. 25 millioner dollar. I tillegg kommer frakt opp og ned til en pris av 26,25 millioner dollar med et SpaceX-fartøy. Totalprisen blir således 51,25 millioner dollar, ikke avskrekkende i forhold til de 40 millioner dollar Bigelow Aerospace hevder en Spaceflight Participant nå må betale for frakt opp og ned pluss en ukes opphold i Den internasjonale romstasjonen.

Bigelow har fremdeles de to eksperimentseksjonene Genesis I og II i bane. Oppskytningene fant sted 12. juli 2006 og 28. juni 2007, begge med russiske Dnepr bæreraketter.

Video fra Bigelow Aerospace som presenterer teknologien med oppblåsbare bemannede romstasjonsmoduler.

Nye kommunikasjonssatellitter

En Ariane 5 ECA sørget for oppskytningen av to geostasjonære kommunikasjonssatellitter fra Guiana-romsenteret 16. oktober.

Den ene satellitten, Intelsat 30/DLA-1, er utstyrt med 72 Ku-bånd og 10 C-bånd transpondere. Satellitten er bygget av Space Systems/Loral, hadde en oppskytningsvekt på 6300 kg og skal brukes sammen med Intelsat´s Galaxy C ved 95 grader vest.

Den andre, Argentinas Arsat 1, er bygget av Thales Alenia Space, veide 2985 kg og har 24 Ku-bånd transpondere. Satellitten skal plasseres ved 71,8 grader vest.

Oppskytningen var den 62. vellykkede på rad for Ariane 5 og den femte av seks planlagt for 2014.

Rosetta og Philae klargjøres for kometlanding i november

14. oktober bekreftet ESA valget av område J som primært landingsmål på kometen 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko for Rosetta-instrumentseksjonen Philae 12. november. Område J ligger ytterst på den minste av de to delene kometkjernen synes å være sammensatt av.

Siden fremkomst til kometen 6. august har Rosetta tatt bilder og gjort undersøkelser. Samtidig ble avstanden til midtpunktet av det ca. 4 km store legemet redusert fra 100 km ved fremkomsten til 10 km 15. oktober.

11. november vil det bli tatt en serie beslutninger basert på posisjon, kommunikasjonsforhold, systemfunksjon, instrumentstatus osv. Hvis alt er tilfredsstillende, gis grønt lys for separasjon av Philae. Men omkring to timer før instrumentseksjonen slippes, skal Rosetta manøvreres et kort øyeblikk for å sikre at Philae er på rett kurs når den begynner sin ferd på egen hånd.

Etter planen skal frakoblingen skje 12. november klokken 09.35 norsk tid. Avstanden til midtpunktet av kometen er da omkring 22,5 km. Landing vil skje ca. syv timer senere, det vil si rundt klokken 16.30. Énveis kommunikasjonstid mellom Rosetta og Jorden 12. november er 28 minutter og 20 sekunder, som betyr at en bekreftelse på separasjon vil foreligge klokken 10.03 og på landing omkring klokken 17.00 norsk tid.

Hvis alt går etter programmet, vil Rosetta og Philae begynne å kommunisere omkring to timer etter separasjonen. Under den syv timer lange innflyvningen skal Philae ta bilder og utføre målinger av for eksempel støv-, gass- og plasmamiljøet ved kometen.

Bilder vil bli tatt av Rosetta like etter separasjonen, men i hovedtrekk av kometkjernen på vei inn. Det vil gå flere timer før de kan tas imot her nede.

Forankret til kometoverflaten skal Philae ta bilder for et panorama av omgivelsene. Etter ca. en time begynner de vitenskapelige undersøkelsene, som vil pågå i omkring 64 timer, avhengig av instrumentseksjonens  batteriladning. Fortsatte undersøkelser vil være avhengig av hvor hurtig batteriene kan lades opp, noe som igjen kan være avhengig av hvor meget støv som legger seg på solcellepanelene.

Ingeniørene frykter at kometen i mars 2015 er kommet så nær Solen at temperaturen inni Philae vil stoppe det vitenskapelige arbeidet. I Rosetta vil det imidlertid fortsette mens aktiviteten i kometkjernen øker mot minste avstand til Solen i august 2015 og deretter avtar på vei mot de ytre delene av solsystemet.

Video fra den tyske romfartsorganisasjonen DLR som forklarer virkemåten til Philae. (På engelsk)

Kinesiske planer for utforsking av Mars

En representant for ledelsen i CNSA (China National Space Administration) bekreftet under et foredrag i Beijing 10. oktober at Kina fremdeles arbeider med planer for utforskning av Mars.

Grove trekk ble lagt frem tidlig i juni av Ouyang Ziyuan, sjefsforsker i programmet for utforskning av Månen, og omfatter landing på Mars av et ubemannet fartøy i 2020 samt en prøveretur-ferd innen 2030.

Den kinesiske sonden Yinghuo 1 utgjorde en del av Russlands Phobos-Grunt, som ble skutt opp 8. november 2011 for blant annet å hente prøver fra Mars-månen Fobos, men svikt i bæreraketten Zenit 2 førte til at nyttelasten styrtet i Stillehavet 15. januar 2012.

Amerikansk og indisk marssonde i bane

Den eneste asiatiske sonden fremme ved Mars til nå er Indias MOM (Mars Orbital Mission), som gikk inn i bane rundt Den røde planeten 24. september (R 29/14, side 5).

NASAs MAVEN (Mars Atmosphere and Volatile EvolutioN) skal som kjent bidra til svar på spørsmålet om hvordan planeten mistet mesteparten av atmosfæren på et tidlig tidspunkt.

Sonden ble skutt opp i november 2013, og gikk inn i bane rundt Mars 21. september. Herfra har den alt gitt forskerne et første innblikk i hvordan en strøm av solare, energirike partikler påvirker Mars, tatt bilder i ultrafiolett av de tynne gassene ii koronaen rundt planeten og skaffet data til et omfattende kart over den variable ozonmengden i atmosfæren under koronaen.

Solare, energirike partikler sendes i høyhastighetsstrømmer fra Solen under voldsom aktivitet i form av flares eller koronamasseutbrudd. Ved Jorden kan strømmene eller solstormene for eksempel ødelegge følsom elektronikk i satellitter. Ved Mars antas de å være en mulig årsak til atmosfæretapet.

En solar flare 26. september resulterte i et koronamasseutbrudd som ble registrert av MAVEN 29. september. Alle instrumenter er på, men er ennå ikke ferdig utprøvet og kalibrert. Og mens det skjer, blir banen senket. Alt virker lovende for den operative fasen.

Video fra NASA som forklarer oppdraget til marssonden MAVEN

Hubble oppdager hittil fjerneste galakser

Ved bruk av en gravitasjonslinse har Hubble-romteleskopet oppdaget en av de fjerneste galaksene vi vet om – omkring 13 milliarder lysår borte.

Den lille, lyssvake galaksen gir oss inntrykk av et meget tidig univers, og astronomene mener det kan være mulig å finne flere av dem.

Gravitasjonslinse er en effekt som oppstår når gravitasjonen fra en stor galaksegruppe forvrenger og forsterker lyset fra et bakenforliggende objekt slik at det blir bedre synlig.

Nye mål for New Horizons-sonden

En forskergruppe tilknyttet NASAs Pluto-sonde New Horizons har benyttet Hubble-romteleskopet til å lete etter Kuiper-belte objekter som kanskje vil kunne besøkes etter passeringen av dvergplaneten i juli neste år. Tre stykker er oppdaget til nå.

Ny kunnskap om vulkanisme på månen

NASAs Lunar Reconnaissance Orbiter har funnet sterke indikasjoner på at Månens vulkanske aktivitet avtok gradvis istedenfor å stoppe brått for en milliard år siden, som forskerne har trodd.

Orbitalsonden har oppdaget et stort antall særegne stenansamlinger med en beregnet alder på mindre enn 100 millioner år. De kan med andre ord stamme fra epoken da dinosaurene var utbredt på Jorden.

De nye indikasjonene kan ha betydning for beregninger av temperaturen i Månens indre.

NASA har mistet kontakten med solsonde

Den ene av NASAs to STEREO (Solar TErrestrial RElations Observatory) sonder i bane rundt Solen har ikke hatt kontakt med Jorden siden 1. oktober, meldte romorganisasjonen 14. oktober.

De to sondene beveger seg i baner ikke ulik Jordens, men den ene er foran og den andre bak for bedre varsling av spesielt koronamasseutbrudd.

NASA kjenner ikke årsaken til kommunikasjonsavbruddet, men håper å kunne rette feilen.

Komets nærpassering av Mars påvirket ikke marssonder

De tre NASA orbitalsondene Mars Odyssey, Mars Reconnaissance Orbiter og Mars Atmosphere and Volatile Evolution var alle bak planeten da kometen C/2013 A1 Siding Spring passerte 19. oktober klokken 20.27 norsk tid i en avstand av 139 500 km (R 30/14, side 4). Passeringsavstanden var den minste for noen kjent komet av en planet.

Det er ikke rapportert om noen virkning på sondene eller atmosfæren av gasser og støv fra kometen, som har en kjernediameter på ca. 700 m.

Prøveturer for amerikansk militært miniromfly

Det amerikanske flyvåpenets lille, ubemannede romfly X-37B landet på Vandenberg Air Force Base i California 17. oktober klokken 18.24 norsk tid, etter 675 dager i rommet.

Boeing´s Phantom Works har levert to X-37B fartøyer, som nå har gjennomført til sammen tre ferder, OTV (Orbital Test Vehicle) 1, 2 og 3. For den første var oppskytningstidspunkt 22. april 2010 og varighet 224 dager, for nummer to 5. mars 2011 og 468 dager, for nummer tre 11. desember 2012 og altså 675 dager. Samtlige oppskytninger har foregått med Atlas V bæreraketter fra Cape Canaveral Air Force Station, og alle ferder er avsluttet med automatisk landing på Vandenberg Air Force Base. Samlet tid i rommet er 1367 dager.

Ifølge det amerikanske flyvåpenet er formålet med X-37B å utvikle teknologi for gjenbrukbare romfartøyer og utføre eksperimenter der resultatene kan returneres til bakken og undersøkes der. Eksperimentene har som regel tilknytning til avansert styring og navigasjon, termisk beskyttelse, høytemperatur-strukturer, gjenbrukbar isolasjon, lettvekts elektromekaniske manøvreringssystemer og automatisk operasjon under tilbakevending og landing. Romfartøyene vil trolig kunne utplassere i hvert fall mindre satellitter.

OTV-3 foregikk for det meste i en ca. 350 km høy bane med ekvatorvinkel 43,5 grader.

Operatør er det amerikanske flyvåpenets Rapid Capabilities Office. OTV-4 skal starte i 2015.