- Elektrofaget har for eksempel fått en opptur de siste årene mens søkertallene til bygg og anlegg har gått ned som følge av arbeidsinnvandring og dermed endringer i lønns- og arbeidsvilkårene.

Hun viser til visse kommuner i Rogland, der ungdom med fagbrev kan gå rett ut i godt betalte jobber i industrien. Der velger to tredeler av ungdommene yrkesfag. I Oslo derimot, med et helt annet arbeidsmarked, velger bare én av tre yrkesfag. 

I 2008 søkte 37 prosent av Oslo-elevene seg til yrkesfaglige linjer. I 2014 gjorde 28 prosent det samme, ifølge tall fra Utdanningsetaten.

- Yrkesfag har fått et B-stempel

Ole Johnny Olsen er sosiolog og har forsket på yrkesfagenes status og endring gjennom tidene. Han forteller om mange stolte fagarbeidere som avlegger fagbrev og at mange egentlig er motiverte for en mer praktisk vei til arbeidslivet. 

- Men den rådende ideologien om at studiespesialisering er veien til vinnersporet, gir liten støtte til realisering av slike ønsker, sier han.

Dermed går han rett inn i det flere av forskerne mener er selve kjernen i problemet om yrkesfag – nemlig fagenes lave status. 

Halvor Spetalen forsker og underviser ved yrkesfaglærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Han mener at yrkesfagene har fått et B-stempel.

- Grunnleggende handler dette om en opplevelse av manglende status. Praksis har i lang tid har hatt lavere status enn teori. 

- Mer status å si at barna studerer jus enn kokkefag

Spetalen mener politikerne gjør seg selv en bjørnetjeneste når de snakker om at elever som sliter på skolen trenger mer praksis.

- Dermed blir praksis aktuelt bare for B-laget, de som ikke får til noe. Ingen liker å oppleve seg som et B-menneske, sier han. 

Det er heller ikke slik som mange tror, ifølge Spetalen, at lønnen er dårligere og arbeidsdagen mer slitsom. Det er helt feil at yrkesfag er en blindvei. 

- Men foreldre ønsker det beste for sine barn. Noe med prestisje, som de kan være stolte av å fortelle til andre voksne. Det gir mer status å kunne si at mitt barn studerer jus enn at barnet mitt er kokk, sier forskeren. 

Gammelt utstyr og dårlige rådgivere

Ann Karin Sandal, har forsket på overgangen fra ungdomsskole til videregående og yrkesfag, og mener at det negative synet på yrkesfag kommer til syne på flere områder i skolesystemet. 

Ikke minst når ressursene blir fordelt mellom fagdisiplinene.

- Mange skoler klarer ikke å henge med i den teknologiske utviklingen i arbeidslivet fordi utstyret er utdatert. Det er også lav rekruttering til yrkesfaglærerutdanningene og lite fokus på etter- og videreutdanning for yrkesfaglærere, sier hun. 

Sandal viser til det såkalte Lærerløftet, som skal styrke lærernes kompetanse. Hun mener at yrkesfaglærerne heller ikke denne gangen er prioritert for kompetanseløft. 

Hun mener også at rådgivere og lærere på ungdomsskolen må ta sin del av skylden. 

- De har liten kunnskap og innsikt i yrkesfaglige program og yrkesliv, sier hun. 

Utkonkurrert av høyskolefag

Men kan det også være noe med selve yrkesfagene?

Til en viss grad, skal vi tro sosiolog Ole Johnny Olsen.

Han peker på at visse programområder, som salg og service, helse og oppvekst og helsefagarbeider, mangler god forankring i arbeidslivet. Lærefagene som skulle vært bærere av lærlingeordning og fagutdannelse har ikke blitt forankret i attraktive yrkeskategorier for rekruttering til fremtidsrettede fulltidsstillinger med gode karriere- og utviklingsmuligheter.