I 1965 fant en polsk-mongolsk ekspedisjon to gigantiske dinosaurarmer som var 2,4 meter lange. Problemet var at de ikke fant noe mer, så forskerne visste ikke om armene var små eller store i forhold til kroppstørrelsen.

I 2009 ble det funnet to nye eksemplarer av dinosauren, som et internasjonalt forskerteam har brukt flere år på å rekonstruere. Nå mener de at de endelig har en idé om hvordan dinosauren med de store armene ser ut.

Funnene er publisert i tidsskriftet Nature.

Den største

Deinocheirus var den største av ornithomimosaurene, også kalt strutseøgler, som vi kjenner til. De skal ha levd for mellom 100 og 140 millioner år siden.

Siden armene er større enn et menneske, er det ingen smårolling vi snakker om. Forskerne har beregnet at dinosauren veide 6,5 tonn, og hadde en kroppslengde på 11 meter.

Forskerne mener formen på Deinocheirus’ nebblignende kjeve var spesialisert for en spesiell type kost. Sannsynligvis lette dinosauren etter mat på bunnen av elver og i våtmarksområder.

Dinosauren hadde ikke tenner, og spiste stort sett planter, men forskerne har funnet spor av fiskerester i Deinocheirus’ fossiliserte buk.

Hodeskallen har også plass til en massiv tunge, som den kan ha brukt til å suge opp planter fra elvebunnen. 

Samtidig hadde dinosauren store, flate beinplater under klørne, som man tror forhindret dinosauren fra å synke gjennom myrer og våte områder.

Øglen hadde også et stort seil på ryggen, og man tror at den kunne stå oppreist på de relativt små bakbeina. Føttene var store og hoftene brede, og det gjør at forskerne mener den var ganske treg, men sterk.

Lange armer

Forskerne spekulerer også i hva de store armene ble brukt til.

Deinocheirus hadde store klør, og armene egnet seg for å grave i bakken og å samle opp planter.

Siden armene ble funnet først, har det vært mye spekulasjoner om hvordan denne dinosauren så ut. Noen forskere beregnet kroppsvekten helt opp til 12 tonn, og noen mente Deinocheirus var på størrelse med en Tyrannosaurus Rex, forutsatt at armene holdt samme proporsjoner som kjempeøglen.

Forskerne bak den nye studien mener at historien om Deinocheirus-funnet er en advarsel om å trekke for raske slutninger om hvordan en dinosaur så ut, basert på ukomplette og fragmenterte fossiler.

Referanse:

Yuong-Nam Lee m.fl.: Resolving the long-standing enigmas of a giant ornithomimosaur Deinocheirus mirificus. (Sammendrag). doi:10.1038/nature13874