Vi går rett på sak: Hvordan ligger 2014 an på statistikken over global temperatur, etter at 9 måneder er unnagjort?

- NOAA: 1 (delt med 1998) 

- GISS: 3

- UAH: 3

- RSS: 7

- Værballonger: 3

Rent plasseringsmessig er det et visst sprik, ja.

Satellittene begynte å målte høsten 1978, og hvis vi ser på trenden for årets 9 første måneder siden 1979, så er den 0,13 grader pr tiår både for UAH og RSS i nedre troposfære. Til sammenlikning er trenden i bakkemålingene hos NOAA for akkurat samme periode (siden 1979) 0,14 grader pr tiår. 

Måleserien fra værballongene i midtre troposfære går 57 år tilbake. Trenden i målingene for de 9 første månedene siden den gang er 0,15 grader pr tiår.

Trenden i bakkemålingene siden starten i 1880 (NOAA) er for øvrig 0,66 grader pr hundreår.  

Reanalysene kommer!

I kommentarfeltet på forrige blogg ble det litt diskusjon om bakkemålinger vs satellittmålinger, osv. Jeg skrev der at det trolig vil være en meteorologisk reanalyse som etter hvert kommer til å overta som det ledende estimatet for global temperatur. I en reanalyse så beregner man verdier mellom temperaturobservasjoner (i rom og tid) med bruk av værmodellen, i lys av værsituasjonen og målinger av lufttrykk og iskant (etter 1979). 

Man mener nå at reanalysene begynner å bli ganske gode, og da særlig for primære observasjonsvariabler som temperatur og lufttrykk. Når det gjelder variabler som i liten grad observeres direkte (slik som varmefluks), så er kvaliteten noe mer tvilsom.

Det kan kjøres reanalyser ganske langt bakover i tid, men usikkerheten blir selvsagt større jo færre målepunkter man har. Før 1979 er det dessuten stor usikkerhet både om hvor iskanten var, og havtemperaturen i områder uten skipstrafikk. Men etter de operative værsatellittenes inntog i 1979 har man fått vesentlig bedre kontroll på isdekket og havtemperaturen. 

En av de viktigste reanalysene, “ERA-Interim” fra det europeiske værsenteret ECMWF, starter derfor i 1979. Og fra denne kan man sÃ¥ beregne et estimat for global temperatur. Her er verdiene for globalt temperatur-anomali fra ERA-Interim siden 1998, sammenliknet med gjengangerne GISS, Hadley og NOAA NCDC (plasseringen er angitt i parentes). Tabellen er hentet fra ECMWF Newsletter tidligere i Ã¥r:   

I følge ERA Interim er altsÃ¥ 2005 det varmeste Ã¥ret hittil, fulgt av 2010 og 2006.Â

Det pÃ¥gÃ¥r nÃ¥ et stort arbeid ved ECMWF for Ã¥ gjøre en konsistent reanalyse for hele det tyvende Ã¥rhundre. Vi fÃ¥r vente og se hvor mye resultatet der kommer til Ã¥ avvike fra de “klassiske” seriene for global temperatur.   

Siste 365 døgn

Mens vi snakker om reanalyser: NOAA meldte nylig at 12-måneders perioden t.o.m. september er den varmeste de har registrert i sin globale statistikk. Og hvor har varmen vært mest merkbar? Det ser man i NOAAs egen oppdaterte reanalyse av temperaturen for de siste 365 døgn, her t.o.m. 21. oktober:  

 

Vi ser at det har vært varmt nord i Stillehavet og kaldt inne på den amerikanske og kanadiske prærien.   

ENSO-nytt

El Ninjo eller ikke? Modellene er fortsatt ikke enige. ECMWF og NOAA synes å tro på en liten El Ninjo, mens modellprognosene fra ESSIC ICM og UK Met Office er mer skeptiske. Sikkert er det at indeksen Nino3.4 nå har passert grenseverdien på +0,5. Så får vi se hvor lenge den blir værende der:   

HÃ¥per pÃ¥ en god debatt her i kommentarfeltet.Â

God helg.