Misteltein er en vintergrønn, tett og gjerne rund busk som vokser i toppen av trekronene til blant annet lind, lønn, rogn, eple og pære.

Den har ikke eget rotsystem, men er en halvparasitt. Det vil si at den suger til seg vann og næring fra vertstreet, samtidig som den selv har fotosyntese. Arten spres fra tre til tre ved hjelp av fugler som spiser frukten.

I europeisk mytologi har misteltein hatt en viktig posisjon, som strekker seg tilbake til oldtiden. De gamle grekerne, romerne, kelterne og germanerne så alle på misteltein som en hellig plante med spesielle egenskaper.

I den norrøne mytologien er arten knyttet til guden Balders død. Alle treslag hadde lovet at de ikke skulle skade Balder, men den vesle busken i trekronene ble glemt. Halvjotnen Loke benyttet seg av denne forglemmelsen, og lurte Balders blinde halvbror Hødd til å drepe guden med en pil av misteltein.

I Norge er mistelteinen i hovedsak utbredt på begge sider av Oslofjorden, men du kan finne spredte forekomster langs Sørlandskysten, og vestover mot Rogaland.

Arten var den første planten i Norge som ble fredet – det skjedde allerede i 1956. I 1976 ble også alle trær med misteltein i kronen automatisk fredet.

Mistelteinen er i Norsk rødliste for arter 2010 vurdert til å ha en livskraftig bestand i Norge.