Verden gikk inn i en synkronisert krise i 2008. Mens EU-landene ble hardest rammet, har USA og spesielt Norge klart seg bedre.

Finanseliten var denne uken samlet for å høre hvordan Norge har taklet finanskrisen og hva økonomiprofessorene mener vi bør gjøre videre.

Norge har mer vært preget av finansuro enn av finanskrise, konkluderte økonomene ved Norges Handelshøgskole under årets høstkonferanse.

Mest flaks at Norge ble berget

Den globale økonomien ble fanget i en lavvekst-felle preget av svak etterspørsel, høy ledighet, mye offentlig gjeld og lave renter.

Finansoverskudd i enkelte land var den største grunnen til finanskrisen.

- Tyskland, Kina, Japan og enkelte land i Midt-Østen hadde så store spareoverskudd, at de plasserte penger i amerikanske banker. Det førte først til boligkrakk, deretter finanskrise, sa professor Victor Norman.

Det var mest flaks at Norge unngikk den verste turbulensen i kjølvannet av finanskrisen, og vi kan takke Kina for det meste, sa professor Øystein Thøgersen. 

Årsakene at Norge ble spart er:

• oljeprisen holdt seg høy og etterspørselen stabil
• prisen på importvarer holdt seg lav

Norge ligger på topp i BNP (bruttonasjonalprodukt) per innbygger, foran Sveits. Begge landene ligger langt foran USA, Japan og de største landene i EU. Samtidig har vi i Norge en lav arbeidsledighet, bare slått av Sveits.

Likevel står ikke alt bra til.

Mindre oljeeksport

Eksporten vår er halvert siden før krisen slo inn. Hovedsaken er at EU-landene, som kjøper to tredjedeler av vår eksport, er hardest rammet. Vårt fall siden 2007 i investeringer og produktivitetsvekst i annet enn olje og boliger, er ennå ikke tatt igjen.

Økonomene mener at hovedutfordringene framover er:

• utfasing av oljeindustrien
• økt konkurranse fra lavkostland

Ifølge SSB vil oljeeksporten reduseres med 1,3 prosent i år, og med 7,5 prosent i 2015. Hittil har Norge vært gode på omstilling. Det er grunn til å tro at økt konkurransepress fra lavkostland gir insentiver til teknologisk endring, mener professorene.  Det gjelder å satse på innovasjon, og ha god omstillingsevne.

Og det er lyspunkt. Flere bedrifter har hentet produksjonen hjem igjen ved å ta i bruk roboter, fortalte næringsminister Monica Mæland.

Satser for lite på forskning

I takt med at anslagene for oljeinntekter justeres ned i tiden framover, må vi finne nye bein å stå på. Norge satser mindre offentlige penger på forskning og kunnskap – både Sverige og Finland satser dobbelt så mye som oss målt i andel av BNP.

- Norge har til nå ikke hatt særlig behov for å finne opp nye ting. Nå øker behovet for flere ben å stå på, derfor må vi satse mer på gründere og innovasjon framover, sa næringsminister Mæland.

Hun forsikret om at regjeringen vil satse mer på innovasjon, og på økonomisk og næringsrettet forskning.

Ingen har det så travelt som død laks

Norge scorer også lavt på infrastruktur. Samferdselen bør bli bedre, konkluderte World Economic Forum.

- Det er ingen som har det så travelt som en død laks, sa Mæland til høylytt humring fra salen. Det tar nemlig lang tid å kjøre slaktet laks i trailere fra Vestlandet og Trøndelag ned til kontinentet. Hun lovte å satse på samferdsel framover.

Flaskehalser for nyskaping

Krisen er en vestlig omstillingskrise, knyttet til globalisering og ny teknologi. Det er ikke nok nyinvesteringer, mente Victor Norman.

Europeiske bedrifter med overskudd investerer heller i andre land, for eksempel i Asia, og ikke nok i egne land.

OECD, organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, roser norsk makroøkonomisk politikk. Men de gir Norge kritikk i sin årlige rapport for alle flaskehalsene hemmer bedriftene.

De største flaskehalsene er: 

• Restriktive arbeidsreguleringer
• Høyt skattenivå
• Utilstrekkelig innovasjonskapasitet
• Utilstrekkelig infrastruktur
• Ineffektivt byråkrati
• Skattereguleringer
• Tilgang til finansiering
• Et skattenivå som er til hinder
   

- Skattekutt vil øke investering

Ifølge professor Gernot Doppelhofer ved NHH, betyr høye effektive skatterater mindre stimulering til å investere i produktiv kapital, spesielt for små og mellomstore bedrifter. 

Formuesskatten fører til at mange investorer med formuer må bruke utbyttet til å betale skatten, istedet for å investere pengene i omstilling eller nye virksomheter.

- Dette gjør at det ikke er særlig grobunn for risikable investeringer for gründere og fremvoksende bedrifter i Norge, sa han. 

Et kutt i skatt på inntekt vil stimulere til økt sysselsetting, forbruk og investering, ifølge en studie gjort i 2013.

- En prosent kutt vil øke BNP pr innbygger med 1,4 prosent nå, og 1,8 prosent etter tre kvartaler, sa Doppelhofer.

Kutt i bedriftsskatt vil også stimulere investeringer, men påvirker ikke forbruk eller sysselsetting på kort sikt. 

- Skattenivået på kapital kan bli så høy at det bremser nyinvesteringer. Det bør senkes for å stimulere vekst. Skatten på kapital bør være null, eller så lav som mulig, sier Doppelhofer til forskning.no.

Uheldig boligsparing

Istedet har vi i Norge store insentiver for å spare i privat bolig og ta opp lån. OECD kritiserer også Norge for dette. For mye privat sparing gir få investeringsmuligheter.

- Dette er ikke heldig, understreker Doppelhofer. 

Offentlig konsum bekymrer

Konkurransekraften er viktig, det er helt nødvendig for å sikre fremtidig verdiskaping. Men Norges kostnadsnivå er  en utfordring.

Reallønnsveksten fortsatte etter at produktivitetsveksten avtok. Vi har omtrent 30 prosent høyere lønnskostnader enn våre naboland. Lønningene er tre ganger høyere enn i Sør Korea, men likevel er vi konkurransedyktige.

- Det er fordi vi er effektive og har høy kvalitet på det vi produserer. Vi har nesten verdensrekord i arbeidsproduktivitet, sa Victor Norman.

Men trenden i offentlig konsum er bekymringsfull høy. Dette blir en utfordring for oss framover.

Ifølge Norman er det lettere å få opp produktiviteten enn å ta ned lønnsveksten. Her spiller finansiering en viktig rolle.

Men nyskapingsdelen går trått. Bedrifter som har penger til overs, investerer i fremvoksende økonomier som land i Asia, og ikke nok i egne europeiske land.

Rammet unge bedrifter

Førsteamanuensis Aksel Mjøs har sammen med Ove Rein Hetland forsket på hvordan tilgangen til kapital var for bedriftene under finanskrisen i Norge. Banknæringen ble mer restriktiv, særlig mot nye kunder. 

- Vi fant at færre nystartede bedrifter fikk lån i årene etter krisen. Dette kan ha ført til at gode idèer som kanskje hadde livets rett, ble kvalt i starten, sa Mjøs.

Men det kan være at en stor del av disse bedriftene uansett ikke var levedyktige, sier han. 

Etablerte bedrifter fikk derimot etter krisen minst like mye lån også fra banker som ikke kjente dem, sammenlignet med før krisen, sier han. 

I samme periode holdt antall fusjoner og aksjeutvidelser seg jevnt høyt, som kan tyde på at virksomhetene fant alternative løsninger. 

- Vi vet aldri hvilke nye idèer som vil slå igjennom. Risikovillig kapital trengs for at nye bedrifter kan fødes, sa professor Lasse Lien ved NHH, og trakk fram oppfinnelsen av fingeravtrykk som ny betalingsidentifisering som eksempel.

Reguleringer har bremset bygg

Vekstratene har stor innvirkning på velferdsutvikling. Frankrike og Danmark har hatt dårligst utvikling i vekst de siste årene.

Norsk varehandel har gjort det desidert best siden 1990 fram til i fjor. Bygg og anlegg har gjort det dårligst. Grovt sett, kan dette skyldes byggereguleringer, energireguleringer, og dels endring av arbeidsstokken fra norsk til utenlandske arbeidere.

Så hvordan skal vi få til omstilling og innovasjon?

- Investeringer i kunnskap og infrastruktur er viktigere enn makroøkonomisk ansvarlighet. Vi trenger noen skikkelig rike folk, for å vise andre at det er mulig å lykkes, mente Victor Norman.