Herpesviruset er ikke påvist i Norge tidligere, men i Frankrike, Irland og Storbritannia er viruset forbundet med høy dødelighet på stillehavsøsters, skriver Havforskningsinstituttet.

Stillehavsøsters på strekningen fra Strømstad til Tønsberg er rammet, og det er tidligere vist at virusvarianten også kan infisere andre arter som flatøsters, kamskjell og teppeskjell.

Funnet kan få konsekvenser for skjellnæringen, og instituttet understreker at skjell som er bærere av viruset ikke bør flyttes fordi viruset da kan spres til nye områder.

Ifølge Mattilsynet er viruset også funnet i blåskjell, men smittestoffet skal ikke være farlig for mennesker.

Varmen medskyldig

– Vi har ikke registrert økt dødelighet på blåskjell eller flatøsters i områdene som er rammet av dette herpesviruset, forteller forsker Stein Mortensen i Havforskningsinstituttet.

I rapporten skriver Mortensen og de andre forskerne at den varme sommeren ga gunstige vilkår for stillehavsøstersen mange steder, og at den høye vanntemperaturen kan ha vært en medvirkende årsak til sykdomsutbruddet.

– Det kan ha ført til en svekkelse av østersen og dermed økt risikoen for at viruset forårsaker sykdom hos stillehavsøstersen, sier Mortensen.

Døde av sykdom

Forskerne har observert at det har vært en svært høy dødelighet på både årets og fjorårets yngel. Under observasjonen i Tønsbergfjorden i september, fant man blant annet at 95 prosent av fjorårsyngelen var død.

I perioden når dødeligheten var størst, var sammensetningen av alger tilnærmet normal. I tillegg var dødeligheten var artsspesifikk, for det ble ikke registrert dødelighet av blåskjell og flatøsters i de berørte områdene. Det kan tyde på at dødeligheten var forårsaket av sykdom, ikke miljøforhold.

Instituttet opplyser at de skal arbeide videre for å identifisere andre forhold som kan ha hatt innvirkning på dødeligheten og for å danne et mer fullstendig bilde av situasjonen.