Prevensjon og abort har gitt flere kvinner mulighet til å utsette barnefødsel, som igjen har bedret deres utdanningsnivå og tilknytning til arbeidsmarkedet. Men andre potensielle effekter av abortloven har vært lite kjent.
Nå viser en ny studie at bedre tilgang til abort har hatt en hittil ukjent effekt på kvinners velferd: Det reduserer risikoen for skilsmisser, viser siviløkonom Eirin Mølland.
Studien inngår i hennes doktorgrad som hun nylig forsvarte ved Norges Handelshøyskole.
Unngår hasteekteskap
Tilgang på abort gir kvinnene mulighet til å bestemme over når de skal få barn, og hvem som skal bli far til deres barn. Dette gjelder også de som vanligvis ikke bruker prevensjon.
Kvinnene har fått mulighet til å være seksuelt aktive uten å risikere å få barn. Dermed kunne de vente med å gifte seg.
– Før var mange av kvinnene nødt til å gifte seg med barnefaren for å unngå sosialt stigma. Å kunne planlegge familie har gitt kvinnene mulighet til å unngå såkalte shot gun weddings, sier Mølland.
Utsatt fødsel – færre skilsmisser
Mølland har analysert hvordan tilgang til abort på 60-tallet påvirket kvinnenes stilling på ekteskapsmarkedet. Fra 1964 kunne kvinner søke abortnemnder om abort, og nemnden i Oslo var mer liberal enn i andre deler av landet.
Mølland sammenlignet kvinner som hadde tilgang på lovlig abort som tenåring med de som ikke hadde samme tilgang.
Tidligere studier har vist at abort ikke øker risikoen for psykiske problemer.
Hun så både på deres mulighet til å finne menn på ekteskapsmarkedet og hvor stabile ekteskap kvinnene fikk.
Resultatene tyder på at ekteskapsstabiliteten har økt med innføringen av lovbestemt abort.
- Kvinnene som unngikk tenåringsfødsler får generelt mer stabile ekteskap senere i livet. De som fikk mulighet til å vente med sitt første barn, har redusert sannsynlighet for å bli skilt.
I januar i år meldte NRK at abort etter uke 22 i svangerskapet nå skal bli forbudt.
Kan vente på den rette
Adgang til abort hadde en tydelig effekt på mødrenes valg av fedre til sine barn. De kunne vente på den rette mannen å gifte seg med.
- Å utsette førstegangsfødsel til kvinnene, øker sjansen for at kvinnene finner Mr. Right, sier Mølland.
Dermed minker risikoen for å måtte gå gjennom en skilsmisse.
– Kvinnene gifter seg, og de er i stabile forhold. Sannsynligheten for at de skilles er mindre enn for kvinner som ikke hadde den samme muligheten i tenårene.
Sammenlignet kvinner på samme alder
Mølland har undersøkt kvinner i en bestemt aldersgruppe i ulike steder i landet.
Fra 1964 fikk kvinner søke om abort hos nærmeste abortnemnd, og det førte til en gradvis liberalisering av loven. Men loven ble praktisert forskjellig på ulike steder av landet. Kvinner i Oslo fikk lettere medhold i søknad om abort enn kvinner på landsbygda.
Mølland sammenlignet kvinner fra Oslo som hadde tilgang til abort som tenåringer, med jevngamle kvinner fra andre regioner i Norge.
- De som fikk tilgang på abort som tenåring har en redusert sannsynlighet for å skille seg, og de er oftere gift. De var også i mindre grad gift da de var 25 år gamle, sier Mølland.
Skilsmisseraten var to prosentpoeng lavere blant dem som hadde tilgang på fri abort.
Tenåringsmødre taper
Flere studier har vist en årsakssammenheng mellom prevensjon og kvinnenes utdanning og yrkesdeltakelse. Tidligere forskning har vist at kvinner som får barn i tenårene, i mindre grad tar høyere utdanning og er mindre yrkesaktive. Men det er fremdeles usikkert om dette er på grunn av at de blir mødre som tenåringer, eller om det er bakenforliggende årsaker.
Selv etter at angrepillen ble tillatt i 2001, har aborttallet holdt seg stabilt.
Eirin Mølland (f. 1984) er født i Kristiansand og oppvokst i Øvrebø. Mølland er utdannet siviløkonom med mastergrad fra Universitetet i Agder og har studert matematikk der.
Hun var stipendiat ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder og tok doktorgraden ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NHH. Mølland har nå en post doc-stilling ved samme institutt.
Leave a Reply